Halverte oljepriser ved å forby futures?

Mandag fortalte fire energianalytikere Kongressen i USA at oljeprisen vil kunne halveres dersom den godkjenner en lov som begrenser spekulasjoner i oljefutures,” skriver hegnar.no. Kanskje vil det samme skje om man gjør det samme på matmarkedet?

Av: Andreas Viken Førster

Den pågående matkrisen har sammensatte årsaker. Biodrivstoffproduksjon, økt konsum av kjøtt, spekulanter som presser opp prisene osv. Dette har vi hørt før. Men det er interessant å lese om analysen som nå har blitt presentert for kongressen i USA. Stødig statistikk viser at det er en sammenheng mellom oljeprisen og økte matpriser. Dette skyldes bruken av olje til produksjon av blant annet mineralgjødsel. Innsatsfaktorer i landbruket blir dyrere som følge av økt oljepris, og det gir seg utslag i matprisene.

Dette skulle tilsi at et fall i oljeprisen vil lede til et fall i matprisene. Dersom man i tillegg forbyr futures-salg på mat, vil vel det redusere prisene ytterligere. Kanskje er det nødvendig at spekulanter holdes borte fra kjøp og salg av varer som dekker menneskers primærbehov? Jeg er ganske sikker på at mange økonomer vil være uenige i dette.

For oljeprisens del er det nok mange miljøforkjempere, meg selv inkludert, som vil motsette seg et fall i prisene til 60-70 dollar fatet. En høy oljepris kan ha positive konsekvenser ved at forskning og investeringer i miljøvennlig, fornybar energi øker. Det vil tvinge fram løsninger som sparer miljøet samtidig som det dekker våre energibehov.

Og vips så var løsningen på all verdens problemer lansert… Eller?

2 comments on “Halverte oljepriser ved å forby futures?
  1. “Jeg er ganske sikker på at mange økonomer vil være uenige i dette.” – Nettopp 😉

    Forøvrig har jeg avfeid hele denne ideen som pølsevev, men jeg har blitt litt usikker. Det virker som om olje har komplementert gull som en måte å sikre investeringer mot turbulens. Normalt sett er det dollarobligasjoner som brukes til større valutaplasseringer. Det er lav rente, men tilnærmet ingen risiko. Etter 8 år med George “deficit” Bush ved roret er dette risikomomentet endret en del, og den pågående finanskrisen gjør det ikke bedre.

    I tider emd stor finansiell turbulens har man ofte brukt gull som sikkerhet, det regnes som enda tryggere enn dollarobligasjoner, selv om det har negativ realrente.

    Dermed er det to faktorer som kan trigge en negativ spiral:
    1. Oljeprisen gjør dollar ytterligere uegnet som sikker investering.
    2. Gull er blitt meget dyrt, fordi etterspørselen har vært ekstrem.

    Dermed må man finne andre objekter enn gull og dollar for å sikre trygge pengeplasseringer. Siden olje er det som smører verdensøkonomien, er olje en sikker investering. Det vil være etterspørsel etter olje uansett. ERgo kan det tenkes at ellers risikoaverse aktører, altså ikke spekulanter, dras over i olje, i mangel på andre alternativer. Dette vil heve oljeprisen, og ytterligere svekke dollaren, som igjen vil sende flere inn i olje – vi er i gang med en negativ sirkel. Videre vil det økte presset i oljemarkedet tiltrekke seg spekulanter, som ytterligere forsterker effekten.

    MEn er løsningen å hindre futures-markedene? Neppe. Disse pengene må jo plasseres et eller annet sted uansett, så da vil man bare forskyve problemet, og samtidig tvinge aktører til å ta enda høyere risiko. Og mer risikokapital er det siste vi trenger!

    Dersom denne teorien holder, er da problemet at det vanlige investeringsmediumet for risikoaverse pengeplasseringer har blitt dysfunksjonelt. Og dette mediumet har tradisjonelt vært dollarobligasjoner (og Euro, Yen, Sterlig, osv). Nå har disse mistet sin funksjon fordi de ikke lenger er oppfattet som trygge, og da erd et to faktorer som virker inn:
    1. Enorm statsgjeld skaper tvil om betalingsevnen (legg merke til hvor tett dette henger sammen!).
    2. En kredittskvis i de landene som utgir obligasjonene gir usikre fremtidsutsikter OG VALUTAKURSER. Fall i valutakurser betyr at man får mindre igjen for pengene, altså øker risikopremien.

    Noen vil sikkert påstå at vi klarer oss dersom vi fjerner underskuddene i disse sentrale landene. Det vil nok hjelpe, men jeg har mer tro på en alternativ løsning. De som er interesert i den kan lese Stiglitz’s “Making GLobalization Work”, kapittel 9, the global reserve system.

Leave a Reply