Ille for indonesiske risbønder

Aftenposten skriver: “Indonesiske risbønder får ingen glede av at prisen på ris blir stadig høyere verden over. Det sørger landets myndigheter for.” Eksportforbud holder prisene nede, men samtidig øker prisene på innsatsfaktorer. Resultatet er at risdyrkerne subsidierer konsumentene. Er dette et resultat av manglende  forståelse og kontakt mellom landets styre som holder til i urbane strøk, og bønder i de rurale områdene?

Det er nok fort det.

The Economist skriver om et annet problem innen matverden. Gjennom å effektivisere forsyningskjeden i amerikanske dagligvarebutikker kunne langt mindre mat blitt gammel og råtnet bort. Det er til og med en øknomisk gevinst. Det vil ikke overraske meg om vi har et tilsvarende potensiale i Norge.

Av: Andreas Viken Førster
One comment on “Ille for indonesiske risbønder
  1. Dette illustrer problemet godt!
    Fordi profittmarginene til bondene reduseres, vil produksjonen ga ned. Dette igjen vil fore til hoyere priser, selv om man har et eksportforbud. Loser man opp eksportforbudet, stiger prisene, og produksjonen kan opprettholdes, evt okes, men til en kostnad: Sosial uro i byene, hvor mange fattige bor tett og i narhet av de som styrer.

    Siden trusselen om demonstrasjoner pa landsbygda er langt mindre skremmende enn trusler om opptoyer i byer, vil rasjonelle myndigheter handle i byfolks interesse dersom de far velge. Det vil kunne forsterke “matkrisa” betraktielig pa noe lengre sikt.

    Og hvordan skal man best angripe situasjonen? Forslag mottas med takk!

Leave a Reply