Genredigering, fremtidens mat- og menneskeproduksjon?

Genmodifiserte organismer (GMO) har eksistert i mange år, og er noe flere av oss har hørt mye om. Til tross for at det finnes mange motstandere, er genmodifiserte organismer fortsatt et faktum.

Genmodifisering går ut på at man injiserer et gen fra en organisme inn i en annen. Dette inkorporeres da tilfeldig i mottakerens DNA. Det finnes forskjellige måter å flytte genene fra en organisme til en annen, men hovedpoenget er at man lager en ny versjon av en organisme man allerede har. Dette kan være å endre en egenskap på en matvare, for eksempel gjøre en plante resistent mot innsektsmidler. Da kan man sprøyte planten med innsektsmidler som forhindrer eller dreper innsekter, uten at det vil påvirke planten i noen større grad. Grunnen til at man gjør dette er at man kan få større avlinger da man vil ha mindre ødeleggelser av innsekter. Motstanderne av GMO mener at vi ikke vet hva dette gjør med menneskene som spiser matvaren. De er også redde for at det skal gå utover andre planter gjennom at de nye egenskapene sprer seg til for eksempel ugress. Noen mener også at genmodifisert mat ikke er «naturlig» mat, selv om det er en råvare og den ikke er behandlet på noen annen måte, og at dette er unaturlig, usunt og farlig.

CRISPR/Cas-9
Med den nye metoden CRISPR/Cas-9 har man tatt et steg videre fra GMO. Denne metoden kalles «genome editing», eller genredigering på norsk. Med denne nye teknologien kan man produsere syntetiske organismer, inspirert av, men ikke fra naturen.

Det er altså med dagens teknologi mulig å produsere syntetisk DNA, ved hjelp av en maskin. Dette kalles syntetisk biologi. Genredigering går ut på at man behandler DNA som en datakode, slik at man kan kombinere de fire basene i DNA A, T, C og G i akkurat den rekkefølgen man vil. Denne DNA-sekvensen kan så, ved hjelp av enzymet Cas-9, med svært stor nøyaktighet bli satt inn i en eksisterende DNA-tråd, akkurat der man ønsker det. Man kan derfor bytte ut den «dårlige versjonen» med en forbedret versjon av genet. Det blir som å klippe og lime, men med svært høy presisjon. Selve DNA-sekvensen kan gjerne være kopiert fra naturen, men DNA-et selv er syntetisk. Det som kan tenkes å produseres på denne måten er alt fra tilsetningsstoffer til medisiner og biodrivstoff. Tidligere har det vært veldig dyrt å produsere en DNA-sekvens, men med dagens teknologi kan du faktisk bare bestille det over nettet for en svært billig penge. Altså kan en hver person med litt erfaring fra, og tilgang til, et laboratorium, forske på syntetisk biologi.

I begynnelsen ble det laget tilsetningsstoffer som vanillin, safran eller dufter, men dette er et område som er under svært rask utvikling, og vi ser nå at det har blitt laget katter og fisker som lyser i mørket, laks som vokser i superhøyt tempo, samt kjøtt som ikke kommer fra dyr. Det blir forsket på om man kan lage alger som spiser CO2 og som produserer biodrivstoff, og om man med hjelp av genredigering kan utrydde Malaria, HIV, kreft og andre sykdommer.

Syntetisk mat, vil vi spise det?
Forsvarerne av genetisk redigert mat mener at det finnes flere grunner til at vi vil ha dette på bordet vårt. Hvis vi ikke trenger oppdrett av dyr for å produsere kjøtt vil vi kunne spare mye ressurser. Hvis vi kun trenger lab for å produsere grønnsaker og annen mat vil vi spare store landarealer og store mengder vann. Er ikke dette bare bra med tanke på klimaendringer og en voksende befolkning? Motstanderne av genredigering mener at det har blitt gjort altfor lite forskning på konsekvensene av teknologien, og sier at ingen vet hva som kan skje om muligheten til å endre DNA kommer i gale hender. I tillegg må man ta i betraktning de mange hundre tusen mennesker som vil miste arbeidsplassen sin når fabrikker og laboratorier tar over for dem, og hva som skjer om man ved et uhell skulle fått utryddet en art man egentlig ville beholde.

Genetisk redigerte mennesker?
Genredigering slutter ikke med mat, men kan mest sannsynlig utvides til å gjelde mennesker også. Med CRISPR/Cas-9 er målet at man (på lengre sikt) kan utrydde HIV, kreft, herpes og til slutt alle genetisk arvelige sykdommer, som fargeblindhet eller Huntingtons sykdom. Videre vil man kanskje kunne designe mennesker, slik at de kan få perfekt syn, sterk benstruktur og ønsket høyde. Det snakkes også om muligheten for å stoppe fysisk aldring, og la mennesker leve svært lenge. Man vil også muligens kunne designe mennesker til å få ønsket øyenfarge, tykt hår som ikke faller av, ekstra god fordøyelse, større muskler osv. osv. Men, og det er et veldig stort men her, dette har enda ikke skjedd. Reguleringen av forskning på menneskelige embryoer er streng, og dette har bare blitt gjort et fåtall ganger. Allikevel, håpet til forskerne er at det er dette vi en gang kan få til. Så om det er noen andre der ute som også har lest Brave New World (hvis ikke; les den!) ser de kanskje at spådommen Aldous Huxley kom med i 1932 ikke var så gal, og at samfunnet vi er på vei mot er så fundamentalt annerledes det vi kjenner nå at vi nesten ikke en gang kan forestille oss det.

Denne forskningen går svært fort framover, men forskerne har forståelse for at vi kan komme over uønskede komplikasjoner og risikoer vi enda ikke er klar over. I tillegg må det tas hensyn til den etiske delen av dette, noe som har ført til pauser i testingen på mennesker før man har bedre oversikt over konsekvensene. Allikevel spås det at om ikke mange år vil genetisk modifisering av mennesker være allment kjent og allment akseptert.

For de som er interessert i mer, vil et kjapt google-søk på ”synthetic biology” gi nok lesestoff for flere dager, eller så kan man gjerne sjekke ut disse linkene:

https://www.youtube.com/watch?v=TdBAHexVYzc&t=
https://www.youtube.com/watch?v=jAhjPd4uNFY
http://www.huffingtonpost.com/eve-turow/you-need-to-know-all-abou_b_9237578.html

Skrevet av Ingrid Øilo Marcussen, Spire Trondheim

PS. Spire har ikke vedtatt politikk som går direkte på syntetisk biologi eller genredigering. Derimot har vi en føre var-tilnærming til konvensjonell genmodifisering, og vi mener at det er viktig å se på de sosiale og økologiske konsekvensene av all ny teknologi som blir tatt i bruk. Hvis du vil lese hva Spire mener om GMO kan du lese Spires resolusjon om genmodifiserte organismer i landbruket og i havbruket her.

 

Leave a Reply