Gatekunst for levende byrom

Hva slags behov har vi for gatekunst, spør Hilde i Byutvalget seg.

Helt siden tidenes morgen har mennesket satt preg på omgivelsene sine med malerier, inskripsjoner, utgraveringer og andre mer eller mindre kunstneriske uttrykk. Fra helleristninger i steinalderhuler, inskripsjoner med politiske budskap på bymurene i Romerriket, til dagens graffiti-piecer på vegger og undergrunner. «Gatekunst»-begrepet forstås gjerne som ikke-kommersiell kunst i det offentlige rom, og kan romme en rekke ulike uttrykk som veggmalerier, graffiti, sjablongmalerier, plakater, skulpturer og installasjoner. Felles er at de er med på å gi byen et særpreg og identitet, og for mange representerer det en demokratisk kunstform – tilgjengelig for alle som ferdes i byrommet.

Gatekunst kan også dreie seg om noe mer enn bare oppfrisking av kjedelige, grå byvegger. I Delhi, India, har det i løpet av de seneste årene utviklet seg en ny gatekunst-bevegelse drevet fram av grasrota. Organisasjonen Delhi Street Art har siden 2013 jobbet med å engasjere ulike grupper i lokalsamfunnet til å bruke kunst til å prege nærmiljøet sitt. Organisasjonen består av over 150 frivillige kunstnere som holder workshops og initierer prosjekter hvor barn, unge og folk fra fattigere lag av samfunnet involveres i utsmykke sine private og offentlige rom med maling og pensler. For den marginaliserte delen av befolkningen som gjerne føler på en avmakt når det kommer til muligheten til å påvirke samfunnet rundt seg, kan gatekunst være med på å bygge selvtillit og bidra til sterkere eierskapsfølelse til egen by.

Her hjemme i Norge vokste den gatekunst-tradisjonen vi kjenner i dag frem på 1990-tallet. Stavanger er internasjonalt kjent for sin NuArt festival, som ble startet i 2001 og som hvert år inviterer norske og internasjonale kunstnere til å oppføre kunstverk, i tillegg til at det arrangeres debatter, workshoper, utstillinger og gatevandringer. I Drammen er en rekke prosjekter gjennomført med støtte fra kommunen som del av fornyelsesprogrammet til byen. I Oslo trekkes Tøyen gjerne frem, hvor en rekke store gavlvegger har blitt utsmykket med malerier som del av Tøyensatsingen. Her har foreningen Urban Samtidskunst vært sentral i å finne egnede steder, kunstnere og finansiering, samt  bistå med de nødvendige tillatelser fra gårdeiere, kommunen, og så videre.

 

Veggmaleri på Tøyen, laget av den chilenske artisten Inti. Foto: Ferdinand Feys

Veggmaleri på Tøyen, laget av den chilenske artisten Inti. Foto: Ferdinand Feys

Urban Samtidskunst har lenge jobbet med å forme opinionen rundt gatekunst, for å gjøre det allment akseptert, og for å få politikere til å bevege seg bort fra sin nulltoleranse mot graffiti, som har satt sine føringer på hvordan gatekunst oppfattes. Dette arbeidet ser ut til å ha båret fram sine frukter: 2. februar 2016 vedtok Byrådet i Oslo en handlingsplan for gatekunst i Oslo, som skal gi mer gatekunst i det offentlige rom. 15 punkter er utarbeidet for at kommunen skal anerkjenne og tilrettelegge for gatekunst på samme linje som andre kunstformer. Her legges det fokus på gatekunstens rolle som identitetsmarkør og viktige bidrag til kunst- og kulturmangfold i byen, og forskjønnelse av det offentlige rom. Blant tiltakene i handlingsplanen er det å skaffe til veie vegger, tak og andre arealer for utøvelse av gatekunst, tilby workshops og kurs for barn og unge, etablere en gatekunstfestival, og at kommunen kan stå som finansiell muskel i ulike gatekunstoppdrag. Et viktig skritt i retningen mot å gjøre byen enda mer levende, dynamisk og fargerik.

I et bærekraftsperspektiv, er eierskap til egen by viktig. Byer må være levende for at menneskene skal trives og kunne utfolde seg. Gatekunst kan være en måte å gjøre en by mer levende, og at innbyggerne føler eierskap til området sitt.

Skrevet av Hilde Rognlien fra Byutvalget

Leave a Reply