FNs klimaforhandlinger, COP22 – UKE 1

Den første uka på FN’s klimakonferanse, COP22, i Marrakech, Marokko er nå over. Vi to som har deltatt fra Spire denne uken har hatt en hektisk tid. Det har vært det første COP (Conference of the Parties, eller “partsmøte” under FNs klimakonvensjon) for oss begge og lærekurven har derfor vært bratt, dagene lange og forkortelsene mange. Vi har også møtt herlige mennesker fra hele verden, og fikk til og med et intervju med Billy Lombe, grunnlegger av vår søsterorganisasjon, Youth Environment Network (YEN), i Zambia.

cop22-flagg-fn

Settingen for konferansen er som følger: Parisavtalen trådde i kraft 4. november i år, og skal gjelde fra 2020. Målet er å begrense global oppvarming til 2 – helst ikke mer enn 1,5 – grader fra førindustriell tid for å unngå katastrofale klimaendringer. Vi står samtidig overfor problemet med at samlede løfter om utslippskutt fra nasjonale mål er for lave til å oppnå 1,5 og 2-gradersmålet. Planlagt finansiering ligger også langt under det nivået som er nødvendig.

Vi vil nå forsøke å oppsummere den første ukens hendelser og forklare litt nærmere hva vi har gjort.

I Marrakech forhandler partene om utforming av regelverk og implementering av avtalen. Det er derfor mange detaljorienterte diskusjoner, som krever ekspertise og som er vanskelige å kommunisere i media. Første uke har bestått av tekniske forhandlinger om veien fremover for Parisavtalen. Arbeidet er delt inn i forskjellige temaer, under forskjellige sesjoner, der forhandlingene finner sted parallelt.

cop22-telt

Temaet vi har fulgt nærmest er tilpassning og tap og skade. Diskusjonene rundt tap og skade dreide seg om “Warsaw International Mechanism for Loss and Damage” (WIM), opprettet i 2013. Mekanismen skal ta opp tap og skade relatert til konsekvenser av klimaendringer i utviklingsland som er spesielt utsatt for negative virkninger av klimaendringer. Landene diskuterer en rapport om WIM, lagt fram av WIMs styrende komitee “ExCom”, en evaluering av WIMs arbeid fram til nå og veien videre, og hvordan arbeidet under WIM skal tilpasses det som står om tap og skade i Parisavtalen. Spesielt utviklingsland tok opp problemet med manglende finansiering til tap og skade – der selv WIM er underfinansiert. Arbeidet med føringer for evaluering ble ikke avsluttet og vil utsettes til mellomforhandlingene i Bonn i mai 2017. Dette var det mange utviklingsland som ønsket, fordi det gir tid til en dypere, mer substansiell evaluering.

Tilpassning har fått en sentral del i Parisavtalen og flere land pusher nå dette frem. I likhet med tap og skade, er det bekymring for utilstrekkende finansiering. Under Kyoto-protokollen har det eksistert et eget fond – tilpassningsfondet – som har fungert godt. Landene har dessverre ikke blitt enige om hvorhvidt dette fondet skal fortsette under Parisavtalen. Videre diskuterte partene det som kalles “the $100 billion roadmap”, et veikart som skal være rammen for finansiering i Parisavtalen. Noen utviklingsland, blant annet Afrika-gruppen, har sagt de ønsker denne velkommen, og Canada og Australia vil gjerne diskutere dette veikartet videre. Imidlertid trenger innholdet i veikartet mer diskusjon, da kun en femtedel av finansieringen er ment å gå til tilpassning, og det legges opp til en stor del finansiering gjennom privat sektor, der finansieringen og dens resultater er mer usikre. Disse diskusjonene vil bli mindre tekniske og mer politiske framover, spesielt innenfor tilpassing.

Mange land er bekymret for at USA trekker seg ut av forhandlingene og fra sine løfter om finansiering når Donald Trump tar over som president i januar. Det er også usikkert om det da vil være andre land som velger å øke sin finansiering for å dekke et slikt tap.

cop22

Det er mye snakk om 2018 som et viktig år – et vendepunkt – der planen er å bygge momemtum for å øke ambisjonene, finansieringen og de nasjonalt bestemte målene. Regelverket for Parisavtalen er planlagt ferdigstilt i 2018. Et risikomoment for 2018 er at forhandlingene dette året kommer til å foregå i Øst-Europa, mest sannsynlig i Polen, hvor det brukes mye kull, noe som tidligere har påvirket forhandlingene gjennom mye lobbyvirksomhet fra kullindustrien, og som da kan påvirke det lokale presidentskapet.

Det har vært en uke med fremgang på flere områder og vi kan se at land har vilje til å kjempe klimakampen. Kina og noen andre land har gått frem og sagt de vil fortsette sine ambisiøse klimaplaner, til tross for at Trump nå blir president. Temaet som har hatt minst fremgang er “Transparancy” – åpenhet – der diskusjonene ironisk nok skjer i lukkede saler hvor sivilsamfunnet ikke får komme inn. Diskusjonene om nasjonale mål, basisår for utslippsregnskap, og metodologier gikk veldig sakte frem. Det er mange land som har kritisert det Marrokkanske presidentskapet for dette.

Vi har nå dratt hjem til Norge, mens Matilde har ankommet Marrakech etter en lang togtur gjennom Europa. Hun skal ta over for oss den andre uken på COP – høynivåuken – der ministere og statsledere kommer for å delta. Istedenfor teknisk detaljerte diskusjoner, blir det nå mye mer politisk fokus. Man snakker om at denne uken skal ambisjonene heves og noen at noen land muligens legger fram nye, mer ambisiøse planer. Det første møtet mellom partene av Parisavtalen, CMA1, skal nå også åpne opp for første gang. Ettersom mange land enda ikke har signert avtalen, og ratifiseringen gikk overraskende fort, vil møtet trolig utsettes til 2017 eller 2018.

Det blir spennende å se hvordan uke nummer to vil gå. Vi takker for oss og ønsker Matilde, og alle andre ungdommer i Marrakech, lykke til!

cop22-marrakech-vy-fra-fly

Skrevet av: Johanne Solum Ness & Mari Jensen Aas

Leave a Reply