Størst av alt er forpliktelsen

14964137_10210532963417330_3605099_o

Bilde: Torgrim Rath Olsen, Nordlys

27. og 28. Oktober var Iselinx2 og Mette fra Spire Bergen representert ved NCE Seafoods Sustainable Growth Summit med temaet «klimaendringer og sjømatsproduksjon på et globalt nivå».

Her er noe av det vi noterte oss: #Forskning #Forpliktelse #Fiskefor #Finans.

Vekst er og blir en belastning på klimaet, og rammer til slutt oss selv. Samtidig vokser vi som befolkning og må kunne fø en voksende befolkning. Mindre enn 5 % av verdens matproduksjon kommer fra havet. Karbonfottrykket fra kjøtt er 10 ganger større enn laks. Fisk kan være løsningen. Men dette krever, som statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Ronny Berg sa: forskning, bevissthet og forpliktelse.

Og størst av alt er forpliktelsen.

Vi har alle sett bildene av blekningen av «Great Barrier Reef» i Australia. Sylvia Earle uttalte av havet dør. Mette Mauritzen for Institutt ved Maritim forskning mente at til tross for at vi må handle nå, er ikke havet døende. Økt temperatur i Barentshavet fører til økt bestand av torsk og makrell. Fisken vi spiser vinner på klimaendringer. Så langt. På kort sikt kan dette virke positivt, men vi vet ikke konsekvensene av hurtige forandringer i økosystemene på lang sikt. Ny teknologi og økt fokus på vitenskap har gjort oppdrett mer bærekraftig. Mulighetene kan være mange på dypere sjøgrunn. Vi er bare i startfasen når det kommer til forskning på havets muligheter.

Peter Harris, snakket på vegne av UNEP, og sa: «Dersom havet var en pasient, ville vi brakt ham til sykehuset så fort som mulig». Harris er ekspert på det store barriererevet, Great Barrier Reef, og mener at vi ikke kan komme unna at blekningen av korallrevet er en direkte konsekvens av klimaendringene. Og korallrevet har ikke tid til å helbrede seg selv.

14914532_10210532962777314_1456155753_n

Bilde: BBC

Naturen kan tåle mye. Siden den industrielle revolusjon har vi sluppet ut 2100 milliarder tonn CO2 meddelte Are Olsen, forsker ved Geofysisk institutt (UiB). Havets opptak av CO2 «redder oss», og holder tilbake effekten av klimaendringene. Dagens utslippsnivå er allikevel uhåndterlig, og fører til en alvorlig forsuring av havet. Mellom Tromsø og Reykjavik har pH-nivået sunket drastisk siden 2006. Havforsurning siden den industrielle revolusjon er den verste på 60 millioner år. Flere arter vil dø ut, og den røde laksen er truet. Havet kan helbrede seg selv, med trenger 20.000 år. Det finnes bare en løsning: Stoppe CO2-utslipp. Hvis ikke vil det ta 600 generasjoner å reversere skadene gjort.

Industrien kan i seg selv også tåle mye, men da må vi være tydelige og vise vei. Ifølge Gunnar Eskeland, professor ved NHH, er det ingen større trussel til fiskenæringen enn næringen selv. Kortsiktig tankegang gjør at bærekraft ikke er prioritert, men industrien kan håndtere omstillingen dersom det blir nødvendig for dens overlevelse.

FNs bærekraftsmål
Den største forpliktelsen for årene som kommer er FNs bærekraftsmål, hvor 10 ut av 17 er relevante for havbruksnæringen. 5 skiller seg ut ekstra:

“Mål 8. Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle”

“Mål 12. Sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre”

“Mål 13. Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av de”

“Mål 14. Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling”

“Mål 15. Beskytte, gjenopprette og fremme bærekraftig bruk av økosystemer, sikre bærekraftig skogforvaltning, bekjempe ørkenspredning, stanse og reversere landforringelse samt stanse tap av artsmangfold”

Hvordan evne forpliktelse?
United Nations Environment Assembly (UNEA2)-resolusjonen fra Nairobi fremhevet behovet for selskapenes anerkjennelse av problemet. Hvordan kan selskapene evne forpliktelse? Ifølge panelet for debatten “How to Deliver Real Actions on Climate Goals by 2030” var det å gjøre bærekraftighet profitabelt en av løsningene. Før tenkte man sikkerhet, nå tenker man bærekraftighet. Trenden i tiden er en viktig pådriver. De unge talentene vil ikke jobbe for selskaper som ikke tar ansvar.

Demokrati tar tid. Hvis vi virkelig skal være effektive må industrien gå sammen, noe som også er billigere enn om en blir påført sanksjoner. Industrien kan ikke vente på politikerne. Etter en global avtale er det forventet 10 års etterslep før reguleringen er på plass. Industrien må selv føle seg forpliktet til omstillingen, og det skjer ved krav fra forbrukerne og forskerne.

Når det kommer til transport henger de globale løsningene etter. Transport ble for eksempel ikke tatt med i Paris-avtalen. Det er viktig for industrien å gå fra lastebil til transport over havet. Her er det også potensiale, men for fersk fisk tar det for lang tid og er ikke mulig.

Grunnen til at produksjonen ikke har vokset de siste årene er ifølge forskningsdirektør for havforskningsinstituttet Geir Lasse Taranger nettopp pga. miljøutfordringene. Til tross for at DNBs Trine Loe mente problemet var mindre enn media framstilte det, mente Taranger at vi må ta lakselus, kjemisk behandling og rømming av fisk med sykdommer seriøst. Lukkede oppdrettsanlegg kan være en løsning, men bare for deler av prosessen.

14964260_10210532963177324_1064216336_o

Ikke bare klimaendringene, men også tråling og plastikk utfordrer fiskeproduksjonen. Innen 2050 kan det være mer plast enn fisk i havet. Bilde: TV2

Fiskefôr
Ocean Forest er både et selskap og en miljøorganisasjon som jobber med å produsere alger og grunnleggende ressurser for industrien. Det er problem at 70 % av fiskeforet kommer fra land og dermed bidrar til avskogingen. Her kom forsker Rune Waagebø med innspill. Han driver forskning på råmaterialer fra biprodukt av landdyr, kyllingfjær og grisehår. Fjær kan erstatte 25 % av proteindietten til fisken. En annen mulighet er søppel og insekter. Søppelet må i så fall bearbeides og insektene produseres for dette formålet. Denne forskninger er i startsfasen, og er eksperimentell. Nye ingredienser betyr så klart nye risikoer. Waagebøs presentasjon var allikevel meget interessant, og hans forskning bør følges med på.

Finans: Bryr banken seg?
DNB er «verdens største sjømatsbank» ifølge Trine Loe, leder av den internasjonale seksjonen. Fordi banken jobber langsiktig, er bærekraftig tankegang nødvendig. Banken bryr seg om både etikk, omdømme og finans, sa Loe. Den er rangert på 28ende plass i Global 100 blant mest bærekraftige bedrifter i verden, og nummer 4 blant banker. DNB forventer av selskapene de støtter at de følger lover, respekterer menneske- og arbeiderrettigheter, viser varsomhet for miljøet og tar klimaendringene seriøst.

14938037_10210532963497332_566694078_n

Bilde: Rob Port, sayanythingblog.com

Til tross for denne presentasjonen ble det klart i ettertid, les mer på www.framtiden.no, at DNB nå investerer 2,8 milliarder i en veldig omstridt oljerørledning, Dakota Access, i USA (Oppdatering: DNB ha nå solgt sine eierandeler i prosjektet). Det massive prosjektet i USA utfordrer ikke bare fremtiden til alle de kommende generasjonene, men urbefolkningens råderett over sine områder. DNB investerer i et selskap med historikk på oljesøl, og fører dermed en høyst uetisk investeringsstrategi i dette tilfellet. Når verdens fjerde beste bank på bærekraftighet går for en slik investering, kan man begynne å lure på hvordan det står til ellers.

Oppløftende konferanse, trasig avslutning
Konferansen ble avsluttet ved en mulig fremtidig statsminister, Jonas Gahr Støre. Støre la vekt på behovet for forskning. Han uttalte at vi vet mer om overflaten på månen enn bunnen av havet. Samtidig har han ikke noe problem med å dekke bunnen av Førdefjorden med gruveavfall.

Til tross for snakk om alvorlighetsgraden av klimaendringene, så han heller ikke noe problem med å utvinne olje i nordområdene. «Det er ikke oljeindustrien som fører til klimaendringene, det er utslippene fra oljeindustrien». Da lurer vi på om han mener at vi så bare skal sitte å se på oljen. Et samtidig forslag var nemlig at det innen 2025 må det være ulovlig å selge biler drevet på fossilt brensel i Norge.

“Maximizing our potential with a responsible framework” var Støres visjon for Norge. Vi sitter allikevel igjen etter eksempelet DNB og eksempelet Førdefjorden, med følelsen av at hva som er ansvarlig kan defineres av politikerne slik det passer dem. Dette til tross for at forskningen som ble lagt fram, også Støres egen, er klar på at utslipp må kuttes over hele linja. Det er trist fordi det gjør det lettere å vike unna for forpliktelsen, som vi oppløftende nok registrerte at næringen selv var villig til å ta på alvor.

Skrevet av Iselin Berg Mulvik

Leave a Reply