-Vi har ikke råd til å ta feil

dsc_0176Spires delegater bodde på samme gjestehus som den rutinerte UN-Habitat-veteranen Erik Christensen. Vi ble utover konferansen, og spesielt under måltidene på gjestehuset, godt kjent med Christensen. Født og oppvokst i Danmark men, de siste 25 årene har han bodd i ulike land verden over mens han har jobbet med byutvikling for UN-Habitat. Her er vårt intervju med denne titanen av en byplanlegger:

– Fortell oss litt om deg selv, Erik:

– Jeg har jobbet i UN-Habitat i 25 år. Det hele startet med et «community development program» i Sør-Amerika. Her utviklet vi metoder, politikk og lovgivning for lokalsamfunn, vi lagde verktøy som de kunne bruke til god og bærekraftig byplanlegging. Til slutt omfattet programmet 8 land i Sør-Amerika. Vi begynte med lokalmyndighetene men, vi forstod rakst at de nasjonale myndighetene måttte også involveres. Her forstod vi at byutvikling er mer enn design og planlegging. Det finnes mange sosiale og økonomiske aspekter man må ta med i regnestykket. Dette var en fin måte å starte karrieren på. Jeg så da hvilken innflytelse FN kunne gjøre for folk som, i stedet for å snakke sammen, drepte hverandre.

Etter 8 år i Sør-Amerika så dro jeg til Kosovo. Her jobbet jeg i 2 år med å hjelpe å stable på plass grunnfundamenter for lovgivning og utdanning innenfor byplanlegging. Så returnerte jeg til Sør-Amerika og begynte på det regionale kontoret til UN-Habitat i Rio de Janeiro. Jobbet videre med det vi hadde utviklet tidligere. I 2013 dro jeg til Syria. Her var det borgerkrig. Vi utviklet en Urban Profile for bruk i konfliktområder hvor lokalsamfunn er overlatt til seg selv. Etter 1 år her dro jeg til Mexico City hvor jeg jobbet frem til Habitat III-konferansen startet. Nå er jeg pensjonert!

– Det for en si, litt av en karriere. Hva er din oppfatning av konferansen som nettopp er avsluttet?

– FN satte jo verdensrekord med denne konferansen. Ca. 100 000 mennesker var med å forberedte den, i alt fra innspill til praktisk gjennomføring. Aldri har man samlet involvert så mange mennesker før i FN-sammenheng. Jeg er veldig glad at New Urban Agenda-utkastet ble ferdig før konferansen startet. Da slipper man å få noe spontant over det på grunn av en «deadline». Det skjedde veldig mye under konferansen, så det var ikke mulig å delta på alt. Det var som en tyrkisk basar. Men, ingen av arrangementene jeg deltok på var groundbreaking eller visjonære. Det var rett og slett lite nytt som kom frem, vi snakket om akkurat det samme for 35 år siden. Da var det radikalt, nå er det blitt mainstream. Tidligere var teorien at hvis man bare løser fattigdomsproblematikken, så løser man alle utfordringene tilknyttet urbanisme. I dag ser man at det var helt feil. På denne konferansen, ulikt de to første, så snakker man endelig om implementering av agendaen – «the boss word». Vi har ikke råd til å ta feil. Ikke når urbanismen skyter frem i rakettfart.

Det som skjer de neste 30 årene er fundamentalt for fremtiden til menneskeheten. Det er i byene det skjer. Likevel har man mange utfordringer. Økonomisektoren for eksempel; den er meget hurtig og dynamisk, også styrer den veldig mye. Hvordan får man en motstandsdyktig økonomi? Dette er et spørsmål mange lurer på men, ingen kan svare på det. Dagens bystyring klarer heller ikke å fange opp konflikter eller de utfordringene vi står ovenfor. Implementeringen må ikke vare være et spill for galleriet. Vi må få se praktiske gjennomføringer, hvis ikke så er vi «fucked». Og vi må begynne med lovgivning, forskrifter og nye mekanismer for å skape finansielle muligheter for lokalsamfunnene til å implementere NUA. Forøvrig vet vi heller ikke hvordan teknologien eller delingsøkonomien vil påvirke land i sør når de slår inn for fullt. NUA er uansett det beste verktøyet vi har for hånd. Det blir spennende å se hva vi prater om på Habitat IV.

20121201-231818

– Ja vi har mange utfordringer i forbindelse med implementeringen av NUA. Hva tenker du om oppfølgning og evaluering av dette?

– Det er viktig for implementeringen at UN-Habitats rolle blir «the lead agency on urban policy». I tillegg lover det godt at neste generalsekretær kommer fra FN-systemet. Her har også sivilsamfunnene en stor jobb å gjøre. Mange jobber indirekte med dette uten at de helt er klar over det. Man må uansett se på NUA som er verktøy til å oppfylle mange av FNs bærekraftsmål.

– Vi kunne ikke vært mer enige. Hjemme i Norge har Spire, som en av to deltakende sivilsamfunnsorganisasjoner på konferansen, en stor jobbe å gjøre i samarbeid med Habitat Norge. Konferansen er over, Erik. Er du fornøyd?

– Jeg savner litt mer action-orientert diskusjon. Det har også vært lite filosofi om denne tematikken. Jeg syns spesielt at «retten til byen» er utvannet. Mye takket være USA og EU. I Sør-Amerika har de god kultur for rett, mens i vesten forholder vi oss kun til lov. I Mexico er menneskerettighetene lovfestet slik at man kan klage til staten hvis
disse rettighetene blir krenket. I Brasil er «retten til byen» lovfestet. Og mange land i Sør-Amerika kommer snart etter.

– Med dette sier vi takk for intervjuet. Og dere der hjemme: «Leave no one behind» krever at vi alle er med å bidrar.

Skrevet av Joakim Gitlestad og Elisabeth Berglihn

 

Leave a Reply