Klimasøksmålet fra et urbefolkningsperspektiv

14975697_10157781350440193_160894383_o

Nylig saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom, med en rekke andre miljøorganisasjoner den norske stat for brudd på Miljøparagrafen. Det vi snakker lite om er hvordan den norske stat også bryter FNs deklarasjon for urbefolkning hvis vi borrer etter olje i Arktis.

Kystsamene lider spesielt under oljeboring i Barentshavet

Jeg skrev master om hvilke konsekvenser et mulig oljeutslipp i Barentshavet sør-øst ville ha for kystsamene i de nordligste fylkene i Norge. Jeg hadde 12 informanter som jeg intervjuet, som alle identifiserte seg som kystsamer og bodde nær Barentshavet. 

Hovedfunn

Hovedfunnet mitt var at staten Norge bryter FNs deklarasjon for urbefolkning (UN Declaration on the Rights of Indigenous Peoples) på punktet om at det skal gis gratis informasjon på forhånd om hva som vil skje med naturområdene der urbefolkning bor før man tar avgjørelser om disse områdene. Ingen av informantene kunne opplyse om at de visste om konsekvensene for havområdene deres, og de var heller ikke informert gjennom sameparlamentet- nettopp fordi havbunnskartleggingen, Mareanoundersøkelsen, ikke er ferdig enda og det er ingen som med sikkerhet kan anslå hva skadeomfanget på det marine livet blir.

Samspill med naturen

Et felles trekk blant urbefolkning er deres avhengighet av naturen for deres overlevelse og kystsamene er intet unntak. Når man setter kystsamenes livsgrunnlag på spill ved å true primærnæringen så er ikke det bare en fare for deres hovedinntakskilde av mat, nemlig fisk, men oljeleting i deres havområder truer også deres forståelse av hvordan de har definert seg som et urfolk i de siste 10.000 årene. Området som utgjør Barentshavet sør-øst, er bare en liten prosentandel av hele Arktis, men 75% av alt liv har på et tidspunkt i deres livssyklus en sårbar fase der de oppholder seg i disse områdene, fordi iskanten er et ideelt sted i forhold til matressurser. Denne sonen er derfor også ekstra sårbar for alt dyrelivet og livet i havet.

14975940_10157781350180193_2103282600_o

Selv leting etter olje er skadelig

Konsekvensene av seismikk hos større pattedyr kan være fatale, og tester der krill har blitt utsatt for lydbølgene av seimsikk har vist at yngel dør eller får store skader, ung krill mister sansefunksjoner og begynner å svømme på siden eller opp-ned. Når det er så store konsekvenser og det laveste stadiet i næringskjeden blir sårbart er dette en fare for hele økosystemet. Kystsamenes identitet er så sammenfiltret med hvor de bor og hvordan maten deres er samlet at en ren kystlinje er en forutsetning for kystsamenes eksistens. 

Frykten for oljesøl

Kystsamene jeg snakket med fryktet konsekvensene av oljesøl i deres farvann og var jevnt over skeptiske og pessimistiske i troen på sameksistens mellom fiskerinæringen og oljesektoren.

På spørsmålet om “hvilke konsekvenser ville et oljeutslipp ha for deg og ditt nærområde?” svarte en informant: “Det ville ha enorme konsekvenser for de områdene jeg oppholder meg mesteparten av året. For dyrene og fuglene, for fisken og for menneskene og hele økosystemet. Dette er skremmende perspektiver.” og “et oljeutslipp som kom i land til kysten ville være en økologisk katastrofe. Det ville ødelagt nærmiljøet for langt frem i tid.” 

Det var også enighet om at økosystemet i havet burde telle tyngre enn mulig økonomisk vekst ved oljeleting. Hvorfor kan ikke dette være et godt nok argument for staten også?

Tekst av Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen

Leave a Reply