Typisk norsk å være god?

“Jeg har snakket med Jens og Erik og alle de gutta der. Jeg forklarte dem hva Norge kunne gjøre for Afrika, men ingenting skjedde – og ærlig talt er jeg ganske skuffet. Norge bør vise vei, istedenfor å snakke om at de er en humanitær stormakt,” sier Bob Geldof i følge Aftenposten.

Av: Andreas Viken Førster

Håper Jens og Erik lytter, for dette er et velfortjent spark i siden. I revidert statsbudsjett er regnskogmilliardene redusert fra 3 milliarder til 400 millioner. Patetisk. Hvilken virkning vil det ha når Norge legger 3 milliarder på bordet på Bali før jul, også når politikerne er tilbake i Norge og noen måneder har gått, så kommer det fram at det ikke ble mer enn 10% av hva vi lovet?

Norge møter også kritikk fra FN. I en FN-rapport nevnes blant annet Norge som et nøkkelland i utviklingen i verden. “Disse landene bør spille en avgjørende rolle i utformingen av en mer balansert og bærekraftig form for økonomisk vekst. De bør bruke en del av sine store oppsparte pengereserver til bedring av infrastruktur og sosiale tjenester,” sier rapporten i følge Aftenposten.

Var det noen som sa det er typisk norsk å være god?

5 comments on “Typisk norsk å være god?
  1. Heilt samd i at Geldolf kjem med eit velfortent spark akkurat på det feltet, men meiner du det er greitt at han samtidig kjefter på Noreg for IKKJE å ville gå inn for frihandel?

    “Det er helt meningsløst at Norge skal subsidiere landbruket og bygge høye tollmurer. Det er helt meningsløst at de skal holde afrikanske land ute”, seier han seinare i intervjuet. Og er tydeleg djupt usamd med afrikanske (og latinamerikanske) bondeorganisasjonar. Som meiner at tollmurer og subsidiering av eige landbruk er ok. Så lenge ein ikkje a) samstundes forbyr andre land å bygge tollmurar b) ikkje driv med eksportsubsidier og c) ikkje dumper sine produkter i andre land

  2. Signhild,

    Akkurat det spørsmålet du reiser er en kjempespennende debatt. Jeg utelot med hensikt å ta med sitatet om frihandel nettopp fordi jeg selv ikke blir helt enig med meg selv om hva jeg mener.

    Jeg må også si at jeg ikke er noen landbruksekspert. Men noen mer generelle betraktninger på “idéplanet” skal jeg nok klare å formulere.

    Norsk landbruk er viktig. Spørsmålet er hvordan det bør drives. Et vagt svar på det er at vi bør dyrke varer som det er enkelt og naturlig å gro under norske forhold. Tomater faller for eksempel ikke inn i denne kategorien. Men det produserer vi jo…

    Det er også viktig at den dyrkbare jorden vi har blir benyttet. Kutter vi å dyrke jorda vil vi bli mer avhengig av mat fra import. Vi har råd til å betale prisen, men resultatet vil kanskje være mindre mat i fattigere land.

    På punkt b) og c) er jeg helt enig med deg. Eksportsubsidier, enten direkte eller inderekte, er en uting. Det samme er dumping. Nå kan det argumenteres for at dumping henger sammen med subsidier, og at sånn sett subsidiene er feilslått…

    Så er det punkt a): Og dette blir veldig forenklet, og uten stor faktisk kunnskap: Subsidiering av tomatproduksjon er ikke greit, fordi det er det ikke naturlig at vi produserer. På andre områder ser jeg at det kan være behov for subsidier, men det er et vanskelig virkemiddel å benytte optimalt.

    Til sist vil jeg også si at dersom alle land bygger opp tollmurer i det uendelige vil man miste de positive konsekvensene av internasjonal handel. Forutsetningene for matproduksjon er forskjellig fra land til land, og internasjonal handel kan slå positivt ut både for kjøper, selger og miljøet. Tord, som ofte er innom og kommenterer, kan kanskje gi et raskt eksempel på komparative og absolutte fortrinn? Jeg har ikke helt stålkontroll serru…

    -Andreas Viken Førster

  3. Hei! Min ekspertise(ehh) var etterlyst? 😀

    For det første vil jeg påpeke at den forenklede versjonen av komparative fortrinn som så ofte brukes i politiske debatter her til lands på mange måter er totalt verdiløs. Grunnen til at den allikevel brukes er fordi den viser til at alle land har noe de er relativt sett bedre i å produsere enn andre ting, og fordi den illustrerer at internasjonal handel lønner seg. Selv om dette er to gyldige konlusjoner, er modellen gar fordi den er statisk, og fordi den ignorerer eventuelle fordelingseffekter. Nådestøtet mor komparative fortrinn modellen er erkjennelsen av at produksjonsmidler kan endres over tid (kalles utvikling, evt avvikling) og at man har næringer som kan kategoriseres i følgende kategorier:

    1. Økende skalautbytte. Dvs at jo mer man produserer av en vare, jo flere produksjonsmidler man har i en industri, eller jo flere man ansetter, jo billigere blir produskjonsprosessen av hver enkelt enhet.

    2. Statisk skalautbytte. Størrelse og volum har ingenting å si på kostnadene i produksjonsprosessen.

    3. Synkende skalautbytte. Jo flere man ansetter, jo mer produksjonsmidler man har, eller jo høyere antall produkter man produserer, jo dyrere blir produksjonsprosesse.

    Så hva er det interessante med dette? Jo, klassisk industri og kunnskapsintensiv tjenesteyting er typiske representanter for type 1. Det ebtyr at jo mer arbeidskraft og andre innsatsfaktorer man bruker innenfor denne næringen, jo mer effektive blir alle arbidere innen næringen og all kapitalinnsats. Dette betyr igjen at man kan heve lønnsnivået og senke produktprisen.

    Klassiske tjenester, som f eks hårklipping eller bilvasking, er typiske eksponenter for type 2. Det betyr at produktiviteten pr enhet innsatsfaktor er uforandret av total mengde innsatsfaktorer i produksjonsprosessen.

    Til slutt har vi type 3, og her er landbruk og annen naturressursutvinning typiske eksponenter. Illustrasjonseksempelet kan være en koppergruve, f eks. Man tar i bruk den beste malmen først. Men jo mer man produserer, jo dårligere malm og jo svakere kopperårer bruker man, og marginalkostadene stiger pr enhet. Jo større produksjon, jo større kostnad pr enhet. Landbruk følger samme resonnement, men da tar man ofte i bruk den beste jorda først, osv…

    Da er ikke ideen om utvikling av nye produksjonsmidler og metoder tatt med. Dette er også viktige momenter, men kan fort bli komplisert.

    Absolutte fortrinn var litt i vinden angående mulitnasjonale selskaper (MNS), fordi man mente å bevis for at disse slo seg ned i land basert på absolutte fortrinn heller enn komparative fortrinn. Dette har i etterkant vist seg å ha lite for seg, så jeg tror dere kan se bort fra ideen, med mindre dere er spesielt interesserte i FDI (Foreign Direct Investment).

  4. Så var det saken 😉

    Bob Geldof er ei kølle!

    Jeg har fortsatt til gode å høre noen argumenter fra aldrende rockestjerner som er både nye og gode. På facebook sida mi kommenterte jeg artikkelen i aftenposten slik:
    “Ja, det er selvsagt mye å kritisere norsk bistand for, og ja, Norge er en mygg i forhold til USA. Men skjønn da, kjære Bob, at Norge har under 1/60 av de innbyggerne USA har, så hvordan kan vi være noe annet enn en mygg i absolutte tall? Skjønn da gjerne også at Norge gir null -0- $ til militært dilldall over bistandsbudsjettet. For USA utgjør dette en meget stor andel. Selvsagt kan man gjerne støtte opp om fredsbevarende operasjoner, det kan være flott, men det er ikke bistand – slik som Bush og Geldof later til å tro. Jeg kan ikke skjønne hvordan våpenleveranser til Israel, Colombia, og Saudi-Arabia kan klassifiseres som bistand (men det forklarer kanskje hvordan Bush har greid å firedoble amerikansk bistand…). Og så til slutt: Hva i himmelens navn vet Bob Geldof om bistand? Band Aid var vel kanskje ikke den helt store suksessen…

    Patetisk Bob. Kanskje du skulle synge mer og syte mindre?”

    Det som kanskje gjør meg mest kvalm er den grunnleggende holdningen om at det bare vi som kan “redde” Afrika. Det er en krenkelse og et overgrep mot enhver Afrikaner at relativt lite opplyste og ellers trangsynte mennesker av Europeisk herkomst har inbilt dem at de ikke vil være i stand til å utvikle seg selv. Jeg går ut i fra at enhver som leser denne bloggen hadde blitt ekstremt fornærmet og mildt sagt rasende dersom det hadde kommet en haug mennesker fra andre siden av kloden og begynt å belære oss om hvordan vi skulle styre og utvikle oss selv. Allikevel er det noe vi selv gjør i stor stil overfor utviklingsland, i sær i Afrika.

    Det er utrolig viktig å forholde seg til de man søker å hjelpe som likeverdige partnere som fortjener respekt heller enn klienter som egentlig bare burde være sjeleglad for at vi er der i det hele tatt. Bob Geldof er en klassisk eksponent for det siste, og derfor håper jeg inderlig at han snakker for døve ører. Utviklingsfondet, og Spire, er, i motsetning til Geldof, Sachs, og resten av kostebinderiet, en eksponent for det første. Vi prøver i hvertfall. Spire’s partnerskap i Malawi blir særskilt viktig i så måte, fordi vi virkelig får testet om organisasjonen er i stand til å innse at bare Afrikanere kan utvikle Afrika, og vi kun skal bistå dersom vi blir spurt, og da ikke først og fremst på våre premisser, men på Deres.

  5. En ting til forresten: FN-rapporten om Norges rolle for verdensøkonomien er direkte dustete!

    USA kan hjelpe verdensøkonomien betraktelig ved å føre en forsvarlig makroøkonomisk politikk, ved å slutte å opprettholde statiske og utviklingsfiendtlige regimer rundt om i verden, og ved å passe på at deres banker oppfører seg etter en viss moralsk minimumsstandard. Mye av dette kan med fordel også viderføres til UK.

    Frankrike kan hjelpe verdensøkonomien betyldelig ved å sørge for at partene i arbeidslivet – dvs arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjoner – har insentiver til å styrke landets næringsliv heller enn å drive med “rentseeking” og “pengeutpressing” av hverandre og ikke minst den Franske stat. Det samme kan i stor grad sies om Italia. Franskmennene kan i tillegg slå seg sammen med USA om å kutte ut all den veksthemmende politikken de har i mange av verdens fattige land.

    Videre kan man avvikle alle de skatteparadiser rundt om i verden som muligjør storstilt korrupsjon og massiv illegal handel med f eks våpen og narkotika. Det hadde hjulpet verdensøkonomien, det!

    Men da er det selvsagt mye enklere å rette pekefingeren mot et par mindre land, med masse penger på bok. Men det hyklersk som helvete, åkke som!

Leave a Reply