Grønnsakshage i sekk – for fattig og rik

Sekkehage 2

Ved å plante grønnsakter i en sekk, kan man dyrke mat hvor som helst, og til en billig penge.

Matsikkerhet og urban matproduksjon er ro av Spires viktigste satsingsområder. Hvordan skal vi løse økene problemer knyttet til dette? På den ene sida drømmer sjølbergingsbønder i det globale sør om å ha nok mat til å mette hele familien. På den andre sida ønsker stadig flere innbyggere i byer i det globale nord å produsere mat sjøl. For begge gruppene er mangel på plass en betydelig utfordring: Mens sjølbergingsbønder gjerne kunne ha hatt mer plass til å dyrke mat til familien sin, har de fleste byborgere i beste fall en liten hage. Samtidig som den første gruppa ofte sliter med manglende jordkvalitet, mangler den andre gruppa gjerne jord. Sjølbergingsbønders matproduksjon lider også ofte under både mangel på vann og regn – for mange afrikanere har de siste åra vært spesielt utfordrende på grunn av klimaendringer og El Niño – og at dyr spiser det de har sådd.

 

En mulig løsning

En løsning som kan oppfylle drømmene om forbedra matsikkerhet og økt matproduksjon er sekkehager. Disse har potensial til å øke matproduksjon, redusere bruken av vann og redusere sult. De er også relativt billige. Alt man trenger er en striesekk eller polypropylensekk (potetsekk), jord, hjemmelaga organisk gjødsel, steiner, frø og vann. En potetsekk koster fem kroner i Norge, men for, for eksempel, de tre fjerdedelene av zambiere som lever i ekstrem pengefattigdom er prisen omtrent halvannen krone (som riktignok er utfordrende for mange). Med unntak av frø, er de andre bestanddelene gratis.

Først må man blande jord og gjødsel, hvorav gjødselen bør utgjøre en betydelig del av blandinga. Ønsker man å gå virkelig langt i å spare penger kan gjødselen lages av menneskes avføring – men det krever veldig god behandling av gjødselen. For de aller fleste er dyregjødsel eller grønngjødsel å foretrekke. Etter at jorda og gjødselen er blanda, begynner arbeidet med sekken. Fra bunnen til toppen av sekken, i en sylinderforma stabel omtrent midt i sekken, legges det steiner eller grus. Denne stabelen bør utgjøre mellom en femtedel og en tiendedel av sekkens radius. Ved å legge steinene i sekken, vil man sikre seg at vannet fordeles i sekken ved vanning. Rundt steinene legges så blandingen av jord og gjødsel. For å gjøre denne prosessen overkommelig, legger man ett og ett lag av jord og steiner om gangen. Sett ovenfra vil man se steiner omkransa av jord. Hele denne prosessen tar kun et par minutter, så mangel på tid er ingen god unnskyldning!

Etter dette er det eneste som gjenstår å så frøa og å vanne sekkehagen jevnlig. For å redusere vannbruken kan man bruke vann som allerede har blitt brukt, for eksempel til håndvask. Spesielt for de i det globale sør som er påvirka av manglende regn eller har langt å gå til en vannpost, utgjør sekkehager en fantastisk mulighet til å dyrke grønnsaker med lite bruk av vann.

 

Noe for alle?

Sekkehager har et potensial både for fattig og for rik, for bønder på landsbygda og for byborgere. For sjølbergingsbønder betyr sekkehager at de kan gro mer grønnsaker på et mindre område, kan klare seg med mindre vann og kan flytte grønnsakshagene nærmere husa sine og dermed unngå at dyr spiser grønnsakene. Tilfeller av matmangel og feilernæring kan dermed reduseres. For byborgere betyr sekkehager at de kan produsere mat selv på et begrensa område. Det gjør dermed at grønnsaksproduksjon blir mulig også for dem med små eller ingen hager.

Sekkehage 1

Tekst av Erik Eriksen, byutvalget i Spire.

 

Forfatteren takker Elizabeth Phiri og Weston Phiri ved Tikondane Community Centre i Katete i Zambia for opplæring i hvordan man lager sekkehager.

Leave a Reply