Hva må tas hensyn til i kampen mot matsvinn?

Det grønne skiftet skal være en endring i holdninger, være- og handlemåter og tankegang for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig Norge. Å kaste mindre mat er et av punktene det er viktig å bli bedre på, og NRK Ytring 23. februar 2016 meddelte at det å kaste mat er skamfullt. Vi skal bruke de ressursene vi har til det ytterste, og dette gjelder også for restauranter og bakerier. Too Good to Go er en av appene som gjør dette mulig. Senest i dag leste jeg om en annen som heter FoodBud som kobler sammen restauranter og kantiner som donerer mat til de som virkelig trenger det, om det blir lansert. Ellers finnes Resterant også, hvor privatpersoner kan selge restematen sin til naboen. Holdbart.no i Akershus åpnet for ikke så lenge siden og tar imot mat som har gått ut på dato og selger det videre med opptil 90% rabatt. Havaristen i Østfold gjør mye av det samme, og de har jo eksistert i lang tid. Det er fantastiske tiltak for å redusere matsvinnet, og viktig for å skape et mer bærekraftig Norge. Forhåpentligvis vil det også endre holdninger og væremåter og passer derfor perfekt inn i det grønne skiftet.

Likevel ønsker jeg å diskutere et par saker og ting. Som for eksempel arbeidsvilkårene til bedriftene som er med i disse nettverkene. Jeg har prøvd Too Good to Go en liten håndfull ganger, og de fleste gangene har personalet virket stresset og smålig irriterte. Maten blir henta etter stengetid, og mest sannsynlig forlenges personalets stengetid. Denne tiden er som oftest ubetalt, i alle fall på bakerier og cafeer, og gjør at personalet må bruke mer av sin fritid på å stenge. Dermed stiller jeg meg spørsmålet om personalet er inkludert i avgjørelsen om å være med i appnettverket, og om de ser verdien av det? Får de betalt for den ekstra tiden de bruker på oss?

Det at spisestedene nå ser på avfallet sitt som en ressurs er noe ganske nytt, og pliktene for lønnsutbetaling i en slik situasjon kan være i en gråsone. Hvordan tar vi hensyn til dette i det grønne skiftet? Vil arbeidstakere som er inkludert i bestemmelsen, og som ser verdien i den tjenesten de utfører også føre verdien av å kaste mindre mat videre inn i sitt eget hjem og vennekrets? I et slikt tilfelle ville jo også det grønne skiftet blitt sterkere og vi hadde oppnådd et bærekraftig og miljøvennlig Norge fortere.

For det er jo her, i hjemmet, at endringene må endres mest. I følge Bondebladet 03. mars 2016 er det forbrukerne i hjemmet som står for 66 % av det totale matsvinnet i Norge, ikke industrien. Vil en app som Too Good to Go kunne endre våre holdninger? Allerede er vi jo villige til å kjøpe mat som egentlig skulle kastes, og bare dette er jo ett steg i riktig retning. I seg selv reduserer jo dette matsvinn, men vil det faktisk endre våre holdninger slik at vi kaster mindre mat i hjemmet?

http://www.packnet.se/alla/delta-nytt-forskningsprojekt/#!prettyPhoto

Bilde av: Pack Marknaden

Som oftest finnes det en egen hylle eller disk i enhver matbutikk i Oslo hvor man kan finne varer som snart går ut på dato til halv pris. Om jeg går i butikken når alle andre spiser middag, er denne hyllen som regel allerede tom.

Men spørsmålet er jo om dette totalt sett fører til redusert matsvinn i hjemmet. Vil billigere mat gjøre at vi ikke verdsetter den slik vi burde og dermed kaster mat fordi «Den er jo så billig, kan jo bare kjøpe en ny i morgen.» når brokkolien virker litt sliten? Dette er også ting som må diskuteres under det grønne skiftet: Vil vi kaste mindre mat om vi faktisk vet hva den er verd, og betaler skikkelig for den?

Tekst av Amalie Skau Jakobsen, matutvalget i Spire

Leave a Reply