Bergens jerntrone har skiftet eier

Mandag ble det avholdt årsmøte i Spire Bergen, og alle verv var til gjenvalg. Mange var kanskje mest spente på hvem som skulle ta over som regent, sitte på Spire Bergens jerntrone, eller være ”our face abroad”, som jeg pleier å kalle det. Etter et år som leder for det jeg mener er Spire beste lokallag (helt objektivt, såklart), var det nemlig på tide at jeg trakk meg tilbake og lot nye krefter slippe til som lokallagsleder.

Da ordstyrer Oda stilte spørsmålet ”vil noen stille som leder?” stoppet tiden et sekund mens vi ventet på nominasjonene. Celine Amatucci, en ganske fersk Bergen-spire ble foreslått og svarte raskt med ”Ja, det har jeg jo veldig lyst til!”.

Idét Celine ble klappet inn som Spire Bergens nye hegemon, begynte jeg å tenke tilbake på mitt år på toppen. ”Hva kan jeg lære videre av det jeg har erfart? Hvilken kunnskap kan jeg bringe videre til Celine?”, tenkte jeg. Og heller enn å gi oppsummeringen bare til Celine, vil jeg dele litt av mine erfaringer fra å lede et lokallag med dere alle.

GOD STEMNING: Spire Bergens nye styre! Bak fra venstre: Styremedlem Sigrid K. Myksvoll, Økonomiansvarlig Charlotte Kirkevold, Styremedlem Oda S. Sofienlund, Nestleder Kristine H. Værness. Foran fra venstre: Sosialansvarlig Anine Teigland, leder Celine Amatucci, avtroppende leder (nå styremedlem) Marikken W. Wathne og styremedlem Mahmud Hassan.

GOD STEMNING: Spire Bergens nye styre! Bak fra venstre: Styremedlem Sigrid K. Myksvoll, Økonomiansvarlig Charlotte Kirkevold, Styremedlem Oda S. Sofienlund, Nestleder Kristine H. Værness. Foran fra venstre: Sosialansvarlig Anine Teigland, leder Celine Amatucci, avtroppende leder (nå styremedlem) Marikken W. Wathne og styremedlem Mahmud Hassan.

InSPIRErt

Da jeg tok over som leder for Spire Bergen, hadde jeg vært nestleder i et halvt år, og var gira på å ta over ledervervet. Jeg hadde vært med på å gjenoppstarte Spire Bergen etter et semester med ”nedetid”, og følte jeg kjente organisasjonen godt. Jeg syntes det virket spennende å være sjef for et lokallag, og jeg følte meg godt forberedt på de mange oppgavene jeg så i horisonten. Men når jeg nå ser tilbake på mine første dager som leder, skjønner jeg at jeg absolutt ikke ”kunne alt”, slik jeg selv trodde.

Etter et år liker jeg å tro at jeg har blitt litt klokere, og jeg håper mine erfaringer også kan være nyttige for andre. Derfor har jeg samlet dem i fem oppsummerende punkter:

  • Lær deg å si nei

I begynnelsen av min tid i Spire Bergen fikk vi mange henvendelser som ikke passet helt til vårt arbeidsområde. Mye hørtes spennende ut, men vi hadde ikke kapasitet til å sette i stand noe særlig mer enn de arrangementene vi selv planla. Derfor lærte jeg meg tidlig: Si nei til det som ikke passer! Da får man brukt ressursene man har til det man selv vil. Ved å takke nei til ting som ikke helt passet oss, fikk vi brukt alle våre ressurser på de tingene vi hadde aller mest lyst til å drive med.

  • – Tør å snakke med fremmede

Kommer det en person du ikke har sett før alene inn døra til et Spire-arrangement? Det er lettest å bli stående og prate med spirene man kjenner fra før, men det er bedre for alle om man prøver å snakke med den nyankomne. Det kan være vanskelig i starten – å snakke med fremmede er jo litt som å være på sjekker´n! Men her er noen gode ”sjekkereplikker” du kan bruke for å bryte isen: ”Hva studerer du?”, ”Hvor har du hørt om Spire?”, eller ”Du har ikke lighter du? Vi trenger visst noen røykere her i Spire Bergen” (denne bruker jeg ofte når vi desperat leter etter en lighter for å tenne stearinlys. Husk å putte et glimt i øyet og å le litt, for vi er jo i 2016 – det finnes nesten ingen som faktisk røyker).

Husk: En fremmed er bare en Spire du ikke har vervet enda 😉

  • Len deg på nestlederen din

I løpet av mitt år som leder har jeg hatt to helt fantastiske nestledere. Karen Moberg var min første høyre hånd, og å ha henne som nestleder gjorde det lett å lede lokallaget. Karen var på leting etter jobb, og hadde derfor mye tid å legge ned i lokallagsarbeid. Hun kunne alltid sprite opp spiremøtene med fortellinger om hvordan hun sleit med å komme seg fra Os til Bergen uten å slippe ut unødvendige mengder CO2 (hun sverget til Buss og elbil), eller om hesten Lima, som hadde ganske spesielle krav til sine omgivelser (den skulle hvertfall ikke bli ridd på!). Om man lurte på hvordan ting her i denne verdenen egentlig hang på greip var det også å nevne det for Karen, for så å få en detaljert oppsummering om tingenes tilstand. Flink som hun er, fikk Karen jobb som forsker for Vestlandsforskning i Sogndal, og etter sommeren tok hun med seg Lima og flyttet. Jeg var fortvilet. Hvordan skulle jeg klare å lede Spire Bergen uten Karen ved min side?

Men jeg gikk til Studenttorget ved semesterstart, klistret på et stort smil og sammen med Sigrid jobbet jeg med å få flere medlemmer til lokallaget. Plutselig sto hun der: Anne Sofie! Hun var den første (og eneste) samfunnsgeografen vi møtte på studenttorget, og før vi hadde kjent hverandre i ett minutt var AS og jeg midt i en opphetet diskusjon om hvorfor studenter ikke er mer engasjerte. Snart var AS valgt inn som Spire Bergens nye nestleder. AS har tatt med seg masse engasjement og god stemning inn i Spire Bergen. Hun har vært lett å spørre om både råd og hjelp, og har som regel hatt et oppmuntrende smil lett tilgjengelig.

Å ha gode nestledere tror jeg er nøkkelen til å ha en god periode som leder. Jeg har vært avhengig av nestlederne i Spire Bergen for å lufte frustrasjon og for å sjekke om ideene mine er helt på trynet.

  • Pust med magen

Det er ikke få ganger jeg har blitt litt ekstra stressa i løpet av mitt år som leder. Noen ganger blir man satt i situasjoner man ikke er helt komfortabel med, og jeg har fått både hjertebank og svettetokter av å plutselig måtte hive meg rundt og å finne gode løsninger på det som nå står på.

En av de første stress-situasjonene jeg kan huske, var da jeg fant ut at ingen andre enn meg kunne holde innledningen til arrangementet ”hvor norsk er egentlig norsk mat” som handlet om soyaproduksjon i Brasil og import til Norge. Jeg skjønte at jeg ble nødt til å forberede et halvtimes langt foredrag, og merket meg samtidig at Facebook-arrangementet nådde nye høyder for hvert minutt. Før arrangementet gikk av stabelen hadde 22K sett det på Facebook. Storelogen var fullstappet da jeg gikk opp på scenen, med hjertet i halsen, for å holde foredraget mitt.

Neste stress-situasjon kom kort tid etter. Studentradioen i Bergen hadde vært tilstede under arrangementet og kom bort til me. ”Kan vi ta et radiointervju med deg? Nå?”, spurte de. Hva svarer man på det? ”Selvfølgelig!”, sa jeg.

Heldigvis lærer man seg å puste med magen. Man lærer seg å stresse ned og å tenke ”det kommer til å ordne seg”. OK, så er litt ikke så kult når det kommer halvparten så mange som man hadde forventet til et arrangement, men det blir ikke bedre av at man stresser seg opp av det. OK, så hadde vi ikke forventet at Miljøvernforbundet skulle komme med videokamera og Green Warriors-vester etter å ha blitt valgt bort i en debatt, men det går greit. Det meste blir lettere å takle om man lærer seg å ikke hause seg opp over det.

  • Stol på medlemmene dine

Om du hadde spurt meg for et år siden hva jeg ønsket å oppnå som leder for Spire Bergen, ville jeg nok svart ”å verve mange nye medlemmer”. Kanskje jeg til og med ville svart at jeg ville sette opp mange spennende arrangementer. Etter et år som leder, ville svaret mitt vært ganske annerledes. Det viktigste jeg har lært er å se dem man jobber med. Om man bygger tillitt, vennskap og gode følelser, vil lokallaget bli sterkt. Om man jobber med å styrke samholdet og båndene innad i laget, vil andre ha lyst til å være med. Om man har en gjeng som trives med å møtes, som liker å diskutere saker med hverandre og som ser på hverandre som venner, så vil organisasjonsarbeidet gå lettere. Noe av det lureste jeg gjorde som leder, var å slutte å tenke at jeg måtte kontrollere alt, og å stole på at medlemmene av Spire Bergen var der fordi de ville bidra. Fordi de ville gjøre en forskjell.

Om man følger disse fem rådene, tror jeg man er langt på vei å ha en god periode som lokallagsleder. Det eneste man da må huske på, er å ha det gøy. Eventuelt vedta å ha en sosialansvarlig som fikser moroa for deg (Takk, Anine!).

Takk for meg, og lykke til til Spire Bergens nye styre!

Marikken W. Wathne

Forhenværende leder av Spire Bergen

Øverst fra venstre: Isak H. Gjerstad, Marikken W. Wathne, Anine Teigland, Kristine H. Værness. Foran fra venstre: Mahmud Hassan, Sigrid K. Myksvoll, Oda S. Sofienlund og Celine Amatucci

Øverst fra venstre: Isak H. Gjerstad, Marikken W. Wathne, Anine Teigland, Kristine H. Værness. Foran fra venstre: Mahmud Hassan, Sigrid K. Myksvoll, Oda S. Sofienlund og Celine Amatucci

Bilder og tekst av Marikken W. Wathne

Leave a Reply