COP21: Den lange ventetiden

Tekst: Mari Gjengedal
Foto: Anna Birkeland Olerud/NU og Project Survival Media

Det har vært en dag for venting her på Le Bourget i Paris, og mye uvisshet. Etter planen skulle forhandlingene vært ferdig for flere timer siden, men det ble i dag kjent at de går på overtid til i hvert fall i morgen, lørdag. Den hardeste valutaen her for tiden er de ferskeste ryktene fra forhandlingene, og alle ivrer etter å høre siste nytt. Akkurat nå er det svært få som vet hva som skjer, også av de offisielle delegasjonene.

Et nytt forslag til avtaletekst ble lagt ut i går klokken 21. Da var den allerede utsatt åtte timer. Forhandlingene begynte på nytt klokken halv tolv og varte til neste morgen. Samtidig satt sivilsamfunnet i små grupper rundt omkring og analyserte og diskuterte teksten for å prøve å finne ut hva den innebar.

De tre store, vanskelige temaene som gjenstår handler om differensiering, finansiering og ambisjoner. Det vil si, hvordan og hvor mye hvert land skal bidra i å kutte utslipp,  hvor mye rike land (og andre land “som er i stand til å gjøre det”?) skal bidra med å finansiere klimatiltak i fattige land, og hvor høyt man skal legge listen for felles mål.

Folk sier mye om denne teksten, men den generelle oppfatning blant sivilsamfunnet er at det er bedre enn man kanskje kunne forvente såpass langt ut i prosessen. Samtidig kan det fremdeles hende at mye av det som er bra og viktig kommer til å være tatt ut når den endelige teksten offentliggjøres i morgen tidlig. Da vil påvirkningsrommet for oss være over, og det er mange som forbereder seg på et dårlig resultat. Svært mange har brukt dagen i dag på å markere sine krav for den nye avtalen gjennom aksjoner, blant annet denne svært aksjonen for klimarettferdighet som samlet flere hundre mennesker utenfor forhandlingsområdet.

23309184489_7d67a7af72_h

Spires klimakoordinator Are var blant dem som stod fremst under aksjonen i dag.

I natt forhandlet landene i såkalte indaba-grupper, noe som er store rundebordssamlinger. Det viktigste fra disse møtene har sivilsamfunnet fått greie på, men i dag har det ikke vært noen slike møter. De siste, avgjørende delene av teksten forhandles nå om i små, lukkede rom, i kaffekøer og på hoteller. Det er klart at de vanskeligste stridene må fikses på toppnivå, og det ryktes diverse møter mellom ministre på to- eller tremannshånd.  

Den mye omtalte temaet loss and damage, eller tap og skade, er det som har opplevd minst framgang gjennom hele forhandlingene, og som det nå er full forvirring om hva som skjer på. Da teksten ble lagt fram i går, var det ikke gjort noen endringer på dette området, hvilket betyr at landene er fullstendig uenige i hva som skal stå der. USA har vært steilest her (men med god “hjelp” fra Norge, EU og den såkalte Umbrella-gruppen), og insistert på at Loss and damage ikke bare skal være ribbet for innhold, men også at det eksplisitt skal nevnes at man aldri skal kunne ta opp spørsmål om kompensasjon og erstatningsansvar fra rike til fattige land. Dette mener så klart sivilsamfunnet både er uhørt og unødvendig. Fattige land har ikke en gang krevd at noe om dette skal inn i teksten, men det oppfattes unødvendig aggressivt at USA insisterer på å helgardere seg likevel. Mange tror det er et forsøk på å hale ut prosessen. Det er imidlertid ingen tvil om at rike land har et enormt ansvar i å bistå fattige land når katastrofene inntreffer, og at USA og andre prøver å snike seg unna dette, er uakseptabelt. Vi hadde fredag ettermiddag en aksjon sammen med Natur og Ungdom, Changemaker og KFUK KFUM hvor vi overleverte våre innspill til Tine Sundtofts politiske rådgiver Jens Frølich Holte. Spire la vekt på at Norge ikke kan stikke unna regningen, men må finne gode løsninger for en mekanisme som sikrer fattige land kompensasjon og støtte når de må kjempe for å takle konsekvensene av klimakatastrofer. At Norge har vært så tilbakelent på dette området, er kjempeskuffende. Vi har en megastor gjeld å betale!

_DSC0030

Jens Frølich Holte tok imot de nye kompetansemålene på regjeringens vegne under aksjonen til norske ungdommer.

_DSC8692

Nær 200 ungdommer fra Natur og Ungdom, Spire, Changemaker, KFUK KFUM, Sosialistisk ungdom og Rød ungdom stod samlet om klimakravene til Tine Sundtoft.

Ellers er det bra at det ser ut til å bli nevnt noe om at landene skal strekke seg etter å begrense oppvarmingen til under 1,5 grader. Det som er dårlig, er imidlertid at avtalen foreløpig ikke gir noen retning for hvordan dette målet skal nås. Vi vet at det landene allerede har forpliktet seg til, på langt nær vil være nok til å nå målet (eller 2-gradersmålet, for den saks skyld). Nå er det også et ganske whishy-washy mål i teksten om at man skal være klimanøytral “i løpet av siste halvdel av århundret”, som ikke i det hele tatt er godt nok om vi skal stoppe klimaendringene. Her burde man sagt klart og tydelig at vi skal være helt fossilfrie innen 2050. Det er det eneste realistiske om vi skal klare å nå et godt temperaturmål.

Menneskerettigheter er også helt ute av det som kalles den operative delen av teksten, det vil si at det bare nevnes i forordet. Dette er alle i sivilsamfunnet misfornøyde med, og også en del av landene, men det anses som veldig vanskelig å få inn igjen i teksten såpass sent.

Hvordan vil det hele bli seende ut til slutt? Ingen vet, men det vil avgjøres i løpet av de neste timene. Akkurat nå foregår det store og viktige hestehandeler på bakrommene, hvor noen land går med på enkelte formuleringer, men får tilbake formuleringer som gir dem fordeler. Skruene strammes. Vi håper at disse handlene fører til at landene kommer fram til en avtale som gir oss en god plattform å jobbe ut ifra, og ikke en avtale hvor alle konkrete mål og gode ambisjoner er handlet bort for individuelle lands mulighet til å ignorere klimaendringene lengst mulig og fortsette slik de alltid har gjort. En ting er i hvert fall sikkert: vår jobb i Spire har bare begynt, og vil fortsette når vi kommer hjem til Norge, hvor vi må skru opp Norges egne mål for nasjonale klimakutt.

Leave a Reply