Matpriskrisas vinnere?

Johanne S. Houge, leder i Spire, hadde i forrige uke et innlegg på trykk i Nationen. Ettersom ikke alle abonnerer på Nationen, eller frekventerer deres nettsider, tenkte vi å peke dere i retning av innlegget her fra Spirebloggen. Vi gir dere også to muligheter: Du kan enten laste ned innlegget som en pdf-fil (Nationen, matpriskrisas vinnere?), eller lese det på Nationens nettsider. I tillegg finner du et kort sammendrag i denne posten.

Av: Andreas Viken Førster

I et velskrevet innlegg under fanen “ærlig talt” skriver Johanne om matpriskrisa og hva som må gjøres for å løse denne. Hun gjør også et poeng av at sultproblematikken har stått på Spires agenda lenge, og at det er gledelig at mediene nå følger det opp. Men som så ofte ellers blir ikke en sak interessant før den kan relateres til norske forhold. Dette er synd, for verden er som kjent større en bittelille Norge.

For Spire er det viktig å tenke langsiktig. En satsing på høytytende avlinger og GMO er ikke veien å gå. Spire mener man må “begrense bruken av kjemiske midler i jordbruket, og i stedet tilføre jorda næringsmidler på en naturlig måte og bruke økologiske metoder der det er mulig. På denne måten kan bønder unngå å bli avhengige av mange innsatsmidler, bygge på lokal kunnskap og lokale ressurser, noe som er langt bedre for miljøet,” skriver Johanne i innlegget.

Lokal kunnskap er også svært viktig. Hvem er vi til å fortelle fattige bønder i sør hvordan de skal drive jorda si? Gjennom å inkludere lokale produsenter i utviklingen av et bærekraftig landbruk vil vi få de beste resultatene. Det sier seg vel egentlig selv: Klima, jordsmonn og tilgjengelige ressurser varierer enormt fra sted til sted. Og de som kjenner forholdene best er de som opererer under dem.

I dagens Klassekampen kan du lese et innlegg av Aksel Nærstad, utviklingspolitisk seniorrådgiver i Utviklingsfondet. Han skriver om veien ut av matkrisa og presenterer 10 grep som må til for å løse problemene for verdens fattige. Blant annet tar han til orde for økt internasjonal bistand til landbruk i utviklingsland. “Norsk bistand til landbruk i utviklingsland må raskt økes fra dagens ca. fire prosent til minimum 15 prosent av den totale bistanden,” skriver Nærstad. Årsaken er enkel: “… 60-70 prosent av befolkningen i utviklingsland og flertallet av de fattige og av dem som sulter, er knyttet til landbruket,” sier han. Dessverre er ikke innlegget gjort tilgjengelig på nett.

En forutsetning for utvikling er helt klart at alle har tilgang til nok mat til en overkommelig pris. Dit er det en lang vei, men samtidig som matkrisen er dramatisk gir den også muligheter til å utvikle nye systemer som sørger for mat til alle uten at noen utnyttes.

2 comments on “Matpriskrisas vinnere?
  1. Jeg har tidligere argumentert for at matkrisa i stor grad skyldes at etterspørselen etter mat i en del sterkt voksende økonomier har økt betydelig de siste årene. Men, denne artikkelen:
    http://www.nytimes.com/2008/05/14/business/worldbusiness/14food.html?em&ex=1210910400&en=2c9ea731eb359c6b&ei=5087
    Påpeker en del logiske brister i dette argumentet. Den påpeker også det åpenbare problemet med argumentsjonen: Det innebærer at det er de fremvoksende økonomiene, altså de som faktisk klarer å frembringe positiv vekst, som har skylden for problemet. En slik slutning ville selvsagt være umoralsk, det er fortsatt USA og EU som står for størstedelen av verdens matkonsum.

    Til slutt vil jeg påpeke poenget om at matprisene ville sunket dramatisk dersom 300 millioner amerikanere hadde revurdert sitt ellers usunne kosthold til en anbefalt 2250 kc/dag vegandiett. I tillegg kunne de følge generelle helseråd og begynne å gå til jobben. Dette ville senket oljeprisen, som igjen ville senket prisen på både transport og gjødsel. For ikke å snakke om besparelsene i helsevesenet, de ville vært enorme!

  2. Pingback: Eksamen i matkrisa « Spirebloggen

Leave a Reply