Miljøutfordringer i lakseoppdrettsnæringen

Dette semesteret tar jeg et emne som heter «Aquaculture in the Ecosystem» ved NTNU som bl.a. tar for seg hvordan sjøbasert akvakultur interagerer med det marine miljøet. Det er også mange miljøutfordringer knyttet til lakseoppdrett, her vil jeg snakke om noen av de.

Bilde tatt på ekskursjon til Lerøy sine lakseoppdrettsanlegg på Hitra, Sør-Trøndelag.

Bilde tatt på ekskursjon til Lerøy sine lakseoppdrettsanlegg på Hitra, Sør-Trøndelag.

Lakselus

En av de største utfordringene laksenæringen står ovenfor i dag er lakselus. Lakselusa fører til at store mengder laks må tvangsslaktes. Den vanligste metoden for å avluse laksen i dag er ved hjelp av kjemikalier (også rensefisk, men rensefisk alene er ikke effektiv nok). Diflubenzuron og teflubenzuron er to av stoffene som blir brukt. Virkemåten hos disse stoffene er at de hindrer skalldannelse hos lakselusa, som fører til at den ikke overlever, men disse stoffene vil også hindre skalldannelse hos andre skalldyr slik som krabber og reker dersom de utsettes for disse stoffene. Diflubenzuron og teflubenzuron kan spres videre fra anlegget (opptil 1000 m.) og høye konsentrasjoner av disse stoffene er påvist rundt oppdrettsanlegg samt i krepsdyr (1). Klima- og forurensningsdirektoratet (nå under Miljødirektoratet) gjorde i 1999 en miljøvurdering av disse to stoffene og konkludert med at stoffene kan skade krepsdyr i fjordene (2), likevel har bruken av de økt de siste årene, som resultat av at de andre medikamentene har vist økende grad av resistens. Det jobbes heldigvis i dag med å utvikle nye ikke-medikamentelle metoder som er bedre for miljøet. Noen er allerede i bruk, men fortsatt må medikamentelle metoder brukes for å få bra nok effekt.

Rømming av oppdrettslaks er en trussel for villaksen

Det skjer stadig rømming av oppdrettslaks fra anlegg. Det innrapporterte tallet på antall laks som hadde rømt fra norske oppdrettsanlegg i tiårsperioden 2004-2014 er på 4 023 000 laks (3). Ved utgangen av mai i år er det innrapportert 119 000 rømte laks (3). I tillegg til disse tallene er det de laksene som ikke har blitt innrapportert. Rømt oppdrettslaks kan vandre til vassdrag og gyte med villaksen. Dette er et problem fordi oppdrettslaksen har mindre genetisk variasjon enn villaksen (4). Ville laksebestander er avhengig av å ha stor genetisk variasjon for å kunne tilpasse seg endringer i miljøet, spesielt klimaendringer (4). Overlevelsen av villaks vil reduseres og reduksjonen forsterkes over flere generasjoner (5). 45 laksebestander er allerede utryddet i Norge og ca. 150 av 401 bestander er truet, sårbare eller svake for rømming av oppdrettslaks (6). Norge er viktig for verdens bestander av villaks, da rundt en tredjedel av verdens forekomst av atlantisk villaks har sine gyteområder i Norge (6). Dersom denne utviklingen fortsetter vil det få store konsekvenser for bestanden av atlantisk villaks. I tillegg kan rømt oppdrettslaks bringe med seg smittsomme sykdommer og lakselus (4).

Kobberholdig impregnering av oppdrettsnøter

Nøtene i anlegget preges av begroing (planter, alger og dyr som vokser på nettingen). Etter hvert kan hullene, som er viktige for bl.a. gjennomstrømming av oksygenholdig sjøvann, tettes igjen. For å bekjempe dette impregneres nøtene med begroingsmiddel som inneholder kobber (7, 8, 9). Over tid vil kobberet lekke fra nøtene og over i vannet. Opptil 80-90 % av kobberet vil lekke ut når nøtene står i sjøen og resten vil lekke ut når nøtene vaskes (7, 10). Forhøyede kobberkonsentrasjoner er funnet i sedimentene ved oppdrettsanlegg (7). Kobber er et essensielt metall som betyr at det er nødvendig for levende organismer, men vil være giftig for akvatiske organismer ved for høye konsentrasjoner (8). Oppdrettsnæringen står for en stor del av utslippet av kobber i norske fjorder (7). I 2013 ble det brukt 1061 tonn kobber til impregnering av oppdrettsnøter i Norge (10).

I 2005 kom det regulering av utslipp og rensekrav til notvaskerier (8). Notvaskeriene har ikke lov å slippe ut kobber i forbindelse med rengjøring, vask eller impregnering. Det skal tas prøver av avfallet fra vaske- og renseprosessen og dersom det inneholder mer enn 0,25 prosent kobberforbindelser skal det håndteres som farlig avfall (8). Høsten 2011 ble 20 notvaskerier kontrollert og viste mangler i utslippskontroll og avfallshåndtering (9). Ved 14 anlegg var driften i strid med kravene til utslippskontroll, og 18 anlegg håndterte avfallet i strid med regelverket (9).

Utslipp av næringsstoffer

Oppdrettsnæringen slipper ut store mengder av næringsstoffene nitrogen og fosfor og er regnet for å være den største kilden til menneskeskapt tilførsel av fosfor til kysten i Norge samt en stor kilde til nitrogen utslipp (11, 12). Disse kommer fra fiskefôr som ikke blir spist og fra laksens avføring. Noe av dette vil løse seg i vannet, mens resten vil avsettes på bunnen. Dette vil kunne føre til en endring av kvaliteten i vannkolonnen og forholdene i bunnsedimentet og dermed økosystemet i sjøen. For eksempel vil for mye næringsstoffer føre til algeoppblomstring (eutrofiering). Når disse algene dør, synker de til bunns og mye oksygen kreves for å bryte det ned. Dette vil kunne føre til at alt oksygen ved bunnen brukes opp og det vil ikke være noe oksygen igjen til andre organismer. Påvirkningen er størst rett under og nært anlegget (11). Hvor stor belastningen det blir på økosystemet avhenger bl.a. av vannkvaliteten, graden av vannutskiftning, og hvor mye næringssalter som tilføres. Vannutskiftningen i norske fjorder er stort sett god, men ifølge miljøstatus.no vet vi ikke med sikkerhet hvor mye næringssalter fjordene tåler (11).

Soya i laksefôr (13)

Omtrent 25 % av fiskefôret som brukes til oppdrettslaks er soyaprotein. Soyaen importeres fra sør-Amerika hvor regnskog, gressområder og savanner er omdannet til soyaplantasjer (mer om konsekvensene av dyrking av soya kan leses i Spires Soyalandet kampanje!). Norske fôrprodusenter kjøper sertifisert soya. Sertifiseringen skal sørge for en mer bærekraftig bruk av soya ved bl.a. å hindre avskoging av regnskog og regulere bruken av plantevernmidler, men selv om Norge importerer bærekraftig soya har det fortsatt mye problematikk rundt seg. I tillegg fraktes soyaen over store avstander, noe som fører til store klimautslipp. I 2014 ble om lag 646 000 tonn soya importert til Norge.

Det er fortsatt mye mer jeg kunne ha skrevet, men for at innlegget ikke skulle bli alt for langt, måtte jeg nesten stoppe. Synes dette temaet er veldig viktig, og veldig aktuelt da lakseoppdrettsnæringen kommer til å fortsette å øke de neste årene og det er mange miljøutfordringer å ta tak i.

Bilde hentet fra: HOLMER, Marianne, et al. (ed.). Aquaculture in the Ecosystem. Springer Science & Business Media, 2007.

Bilde hentet fra: HOLMER, Marianne, et al. (ed.). Aquaculture in the Ecosystem. Springer Science & Business Media, 2007.

Tekst og bilde av Hilde Alida Hammer, Spire Trondheim

Kilder brukt:

  1. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2014/Mars-2014/Rekordhoyt-forbruk-av-miljoskadelige-lusemidler/
  2. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2011/Mars_2011/Lakselusmidler_truer_skjell_og_krepsdyr/
  3. http://www.fiskeridir.no/Akvakultur/Statistikk-akvakultur/Roemmingsstatistikk
  4. http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Pavirkninger/Romt-oppdrettsfisk/
  5. http://www.miljodirektoratet.no/no/Tema/Arter-og-naturtyper/Villaksportalen/Pavirkninger/Romt-oppdrettsfisk/Genetisk-pavirkning-fra-oppdrettslaks/
  6. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Nyhetsarkiv/2009/8/Oppdrett-truer-villaksen/
  7. http://www.radgivende-biologer.no/uploads/Rapporter/576.pdf
  8. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-9/id622877/?ch=7
  9. http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/Old-klif/2012/Mars_2012/Miljolovbrudd_ved_notvaskerier/
  10. http://www.ilaks.no/vil-erstatte-kobber-i-oppdrettsnotene/
  11. http://www.miljostatus.no/Tema/Hav-og-kyst/Fiskeoppdrett/Utslipp-av-naringssalter/
  12. https://www.imr.no/filarkiv/2015/04/risikovurdering_2014_web.pdf/nb-no
  13. http://www.laksefakta.no/Milj%C3%B8-og-b%C3%A6rekraft/Havbruksn%C3%A6ringens-milj%C3%B8fokus/Les-mer-om/Soya-i-laksef%C3%B4r
  14. HOLMER, Marianne, et al. (ed.).Aquaculture in the Ecosystem. Springer Science & Business Media, 2007.

Leave a Reply