Oppdatering dag 4 fra Bonn

Skrevet av: Charlotte Synnøve Garmann-Johnsen

Dagen startet med morgenmøtet i YOUNGO der vi planlegger all aktiviteten for dagen. Første post var å ha en aksjon i åpningspartiet til World Conference Centre for en gruppe japanske aktivister. Vi kledde oss ut med munnbind som hadde sot foran, for å illustrere at vi hadde pustet inn skitten luft. Slagordet vårt var «Stop Coal Finance» og så gjentok vi den samme setningen på japansk, ettersom det var de japanske forhandlerne vi prøvde å nå med denne demonstrasjonen. DSC_2831

Litt senere holdt vi enda en demonstrasjon, kledd ut i legefrakker, og mange av aksjonistene var faktisk medisinstudenter akkreditert av WHO for å være her. Vi aksjonerte for å vise linken mellom klimaendringer og sykdommer, og for å få helse inn i forhandlingsteksten. 11741023_10156254351720193_1647839849060187018_o

Angående forhandlingene har vi nå mindre enn to døgn igjen før Paris, og det er allerede tydelig at vi ikke kommer til å være på et ønskelig sted med teksten når ADP er ferdig på fredag. Teksten fremstår nå som lite leselig, og med svært mange klammer. Dette er ikke der franskmennene så for seg at vi ville være når Bonn tok slutt, men det er i hvertfall en tekst som er eid av partene, og det har ikke alltid vært tilfellet med forhandlingstekstene i klimaforhandlingene, som på slutten i København. Så, hvis man ikke sammenligner med det som co-chairs sendte ut tidligere i uka, men heller mot hvor vi var i klimaforhandlingene for en måned siden, så har det vært litt fremgang.

Bekymringene nå går på at vi ikke kommer igang med reele forhandlinger, men bare forhandler om forhandlingene. Det er fortsatt mange land som bruker mye tid i plenum på å legge frem hva som er det lengste de vil strekke seg, men de tilbyr få kompromisser. Norge har mye bilateralt arbeid med de vi står nærmest i G77, og deres håp er at de kan fortsette den dialogen som er startet frem mot Paris. En bekymring her går på at frem mot COP begynner G77 å snakke mer med en stemme, og det blir da vanskeligere å snakke med enkeltland. Det er også en del kritikk rettet mot co-chairs her nede, først og fremst fordi vi i sivilsamfunn er utestengt utelukkende på grunnlag av klage fra et land, Japan, mens G77 hadde truet med at de ville nekte å fortsette om vi ikke kom tilbake til forhandlingene. En annen kritikk av co-chairs er at de sier selv at deres oppgave bare er å fasilitere for forhandlerene, mens de i virkeligheten tilrettelegger tekstforslag.

Håpet er at i de lukkede spin-offs gruppene vil nå tekst bli slått sammen, og at en strømlinjeforming har begynt. Vi ser også at det er en økende motstand mot langsiktige mål i avtaleteksten, og det å bruke ord som dekarbonisering, ettersom det er enkelte land som aldri kommer til å godta dette. Det som derimot må med i avtalen er språk om 0 utslipp og 2050. Overarbeidede stemmer her nede som kanskje er blitt desilusjonerte av prosessen sier vi ikke vil oppnå dette, men vi trenger visjonen å strebe etter, og vi trenger utslippskutt og årstall å vidreformidle til industrien så ulike land vet hva de kan satse på for fremtiden.

Et rykte som svirrer her er at litt av grunnen til at vi ikke blir sluppet tilbake inn i forhandlingene er at mange utviklingsland i G77 ikke ønsker at menneskerettigheter skal nevnes i teksten i det hele tatt. Med sivilsamfunn på utsiden uten innsyn blir det vanskeligere å legge press på ulike nasjoner, og derfor haster det ikke å få oss inn igjen. Likevel har Sør-Afrika markert seg som en forkjemper for sivilsamfunnets tilstedeværelse inne på forhandlingene. Det blir stilt spørsmål fra urfolksgrupper om det i det hele tatt er lovlig å utelate oss, noe vi vet det egentlig ikke er.

Etter møtet med G77 og Kina var jeg på et åpent plenumsmøte der det franske presidentskapet som skal ta over fakkelen i Paris kom for å snakke om veien videre mellom Bonn og Paris. Det viktigste som kom ut av det var at sånn det franske presidentskapet ser det, så har vi ingen plan b.

Leave a Reply