Frø for frihet

I fjor sommer var jeg på en spesiell gård i Nord India. Gården heter Navdanya, og startet av Vandana Shiva.

Vandana Shiva er en miljøaktivist, økolog og fysiker.  Hun har skrevet en lang rekke bøker. I en av bøkene, Biopiracy, forklarer hun blandt annet hvordan produksjonen av mat henger sammen med hvordan vi opplever selve livet.

Opplever vi livet som en helhet, hvor alt henger sammen med alt, eller ser vi det stykkevis og delt?

Jeg vil ikke gå i detalj på alle hennes tanker, men fortelle noe kort om hvordan jeg  forstår hovedlinjene.

Et mekanisk verdensbilde har dominert i vestlig vitenskap som startet med den vitenskapelige og industrielle revolusjonen. Kort fortalt sier denne tankegangen: “Kan du ikke måle det, så finnes det ikke”. Naturen sees på som en slags maskin. Menneskene blir sett på som forskjellig fra, og over, andre former for liv. Forskere plukker fra hverandre og analyserer, for å kontrollere og forutsi. Selve definisjonen på ordet forskning, er å “kontrollere og forutsi”. Men kan menneskene kontrollere naturen, som har utviklet seg gjennom tusenvis av år? Noen mener det, mens Vandana Shiva og mange med henne ser annerledes på det.

Vandana Shiva har studert kvantefysikk. Det har lært henne at ting egentlig ikke er oppdelt. Uansett hvor langt partikler er fra hverandre, er de vevd sammen og påvirker hverandre.

Man trenger ikke å være fysiker for å forstå dette. Mennesker opp igjennom historien har forstått at alt alt liv henger sammen og er avhengig av alt annet liv. Menneskene er forskjellig fra, men ikke mer verdifull enn andre livsformer. Jo mer vi sørger for å gi til livet, jo mer vil livet gi til oss. Det høres kanskje ut som en klisje, eller ønsketenkning, men det har rot i en jordnær virkelighet. Jo mer vi passer på innsektene, jo flere har vi å hjelpe oss til å spre frø, og jo mer mat vil vi få. Hvis vi lar grønnsakene få vokse i sitt eget tempo uten å “hjelpe dem” ved å sprøyte med kjemiske  innsektsmiddel, vil vi få sunnere grønnsaker. Det gir også fuglene mat, som igjen hjelper til med å holde avlinger fri for innsekter. Naturen har utviklet seg sånn gjennom tusenvis av år, i samarbeid med mennesker.

Naturen har verdi i seg selv. Men et mekanisk verdensbilde annerkjenner ikke dette. Den reduserer naturens verdi til kun å gjelde nytteverdi for mennesker. Ikke engang alle mennesker er med, siden “nytteverdi” vil si økonomisk avkastning, og det er det bare noen mennesker som får. Dette har enormt negative konsekvenser. Blandt annet fører til et ensidig jordbruk som ikke er bærekraftig. Mange steder i verden vises dette, hvor produskjon av kun en type mat har tatt over store jordområder. Dette gir kanskje store avlinger over en periode. Det er rasjonelt, hvis man tenker det er lurt å produsere mest mulig mat på minst mulig plass med minst mulig kostnader og kortest mulig tid. Det er lurt for komersielle selskaper som produserer GMO frø,kjemisk gjørdsel og sprøytemiddel, siden det gir de mer penger i kassa. Det gjør derimot livet vanskelig for vanlige folk. Et eksempel er delstaten Punjab. Her begynte “Den grønne revolusjonen” i India. Ny teknologi med kjemiske sprøytemiddler og kjemisk gjødsel, samt overgang fra blandingsjordbruk til ensidig jordbruk, førte til større avlinger som kunne mette flere mennesker. Jordbruket i Punjab var sett på som en suksesshistorie. Men i dag, noen tiår senere, vises konsekvensene. Store jordområder er blitt så tørre og harde at det ikke lenger går an å dyrke på den. Det er vannmangel og sosiale problemer som følge av den grønne revolusjonen. Lokalbefolkningen har tapt på den nye teknologien. De store selskapene har vunnet.

“Kaka må bli større, for at det skal bli mer å dele”, er noe som mange argumenterer for når de mener at økonomisk  vekst som følge av frihandelsavtaler skal “hjelpe verdens fattige ut av sult”. Shiva sier dettte er en ren illusjon. Biologisk mangfold er det som hjelper verdens fattige ut av sult, ikke vekst målt i BNP. Jordkloden gir oss alt vi vil ha, hvis vi jobber på lag med, og ikke imot den. Jordkloden blir ikke større, men likevel fortsetter man å late som om forbruket må vokse og vokse som om jordkloden er uendelig.

Kjernen i problemet er selve definisjonen på vekst, som måles i Bruttonasjonalprodukt: “Når du konsumerer det du produserer, har du ikke produsert noe”. Det vil si at når mennesker dyrker mat til seg selv, har de ikke produsert noe. Dersom man derimot kjøper en burger på McDonalds, har man bidratt til “vekst” fordi man har brukt penger.  En halvliter vann er ikke verdifull, men den samme halvliteren med Cola er det. Verdifull for å øke Bruttonasjonalprodukt, men ikke for kvinnene i landsbyen rundt fabrikken. De må gå lenger for å kunne hente rent drikkevann. Et tre bidrar til livet. Et tre som blir kuttet ned og solgt bidrar til vekst. Trærne i regnskogen bidrar til ren luft, til selve livet, for hele verden. I dag er halvparten av verdens regnskog borte. Blandt annet for å produsere soya til norsk kjøttproduksjon. Det sier seg selv at vi taper selve livet om vi ikke forandrer kurs.

Når vekst måles kun etter penger, annerkjenner man ikke helheten. Selv om konsekvensene for miljøt, velferd for dyr og mennesker er negative, teller det ikke med. Derfor er det veldig rart at vekst i BNP er noe som (nesten) alle land i verden etterstrever. Hvorfor må det være sånn?

Det finnes mye kunnskap. Kunnskap har utviklet seg fra generasjon til generasjon over hundrevis av år. Folk har utviklet jordbruksteknikker som passer inn i det lokale miljøet og klimaet der. Vi har kunnskap om medisinplanter som finnes gratis i naturen og helseeffekten av forskjellig type mat. For ekempel at Neem treet dreper bakterier og derfor egner seg godt som tannbørste, at kobberbeholdere er bedre enn plastikk for å ha vann fordi det gjør vannet renere, at te av tulsiplanten er bra for den psykiske helsa og er bra mot forkjølelse. Denne type kunnskap finnes også i Norge. Kvae fra grantrærne har blitt kalt for “skogens tyggegummi”. Den er antibakteriell og gir hvitere tenner. Avkok av brennesle er effektiv som gjødsel, bra for hårvekst og te av tørka brennesle virker blodrensende og styrkende. Bringebærblad er bra mot influensa. Einer er anibakteriell og avkok av einer gir glansfullt hår og kan dessuten brukes som vaskemiddel. Marikåpe kan brukes på sår for å få de til å gro raskere.

Naturen og kunnskapen om den har kunnet utvikle seg som et felles gode fordi folk har delt den fritt. Den er egentlig en fantastisk rikdom. Hvis verdien skal måles i penger er den ingenting verdt så lenge den er gratis. Nå er denne frie delingen truet av komersielle selskaper. I 1995 laget WTO en avtale som heter “trade related property rights agreement”. Den lar selskaper behandle frø som eiendom, og gjør det kriminelt for vanlige bønder å samle på frø. Dersom et selskap klarer å ta patent på frø blir lokalbefolkningen frarøvet sin egen mat og sine egne medisinplanter. Dette er biologisk ran. Det finnes en rettighet som heter “intellectual property rights”. Meningen med dette er å sikre at den som har skapt noe, får rettigheter til selv å selge det framfor å la noen andre gjøre det. Det var kanskje meningen at den skulle beskytte snille oppfinnere, men den har blitt brukt av komersielle selskaper for å ta monopol på maten vår. Siden kunnskap om medisinplanter alltid har vært et felles gode er det ingen som har kunnet si at denne kunnskapen en “min”. Komersielle selskaper ser derfor en mulighet i å ta patent. For eksempel har Monsanto prøvd å ta patent på Neemtreet.

Monsanto var en bedrift som laget teknologi for våpen under Vietnamkrigen. Da krigen var over var de på utkikk etter nye måter å tjene penger på. Derfor begynte de å bruke teknologien til å genmanipulere mat. Selve genmanipuleringen skjer ved at man skyter et gen inn i en organisme. Det tar ikke hensyn til helheten, og er en teknologi som har utgangspunkt i krig. Monsanto har kjøpt opp andre frøselskap. Nå er 93 % av GMO frø eid av Monsanto. Frøene blir laget slik at de ikke reproduserer seg selv. Det betyr at bøndene blir nødt til å kjøpe frøene, år etter år, for å kunne dyrke mat. Dette hjelper ikke bøndene fra sult. Det fører dem inn i sult. Dette vet Monsanto og de vil gjøre det med vilje for å tjene penger.

En av de ekstreme eksemplene vises i bommullsproduskjon i India. Monsanto lurer bønder til å slutte å dyrke mat til seg selv og begynne å dyrke GMO bommul for salg. De lover gull og grønne skoger. Det som i virkeligheten skjer er at bøndene blir lurt i en felle. De får mindre bommull per areal enn det de blir lovet. Bommullsprisene synker på verdensmarkedet på grunn av urettferdige handelsavtaler. Konsekvensen er at kostnadene ved å produsere bommullen (penger gitt til Monsanto), blir større enn inntjeningen. Bøndene blir satt i en umulig situasjon hvor de blir nødt til å ta opp lån som de ikke har mulighet til å betale tilbake. Lånene får de av private kredittorer. Som er eid av Monsanto. Når bøndene ikke klarer å betale, tar Monsanto over jordet deres. Dette har ført over 250000 bønder til selvmord.

At 250000 mennesker har tatt sitt eget liv er ufattelig trist. At Monsanto, med viten og vilje har drevet de til det er helt ubeskrivelig. Fortsatt er 95% av bommullsproduksjonen i India under kontroll av Monsanto. Jeg kommer til å tenke meg om mer enn en gang før jeg kjøper et bommullsplaggg “Made in India”.

“Hvis du konsumerer det du produserer, har du ikke produsert noe”. Denne tankegangen sier at livets sirkel er ubetydelig. At mennesker som tar vare på naturen er ubetydelig. Spesielt kvinner, siden de oftere enn menn står utenfor betalt arbeid. I virkeligheten bidrar de til å ta vare på livet, men når det måles i BNP er det ingenting verdt.

Kvinnenes bidrag er ekstra viktig for å få jordkloden på rett kjør, sier Shiva. For eksempel kvinnene i Chipkobevegelsen. De ga trærne en klem, og sa til trehoggerne at dersom de ville hogge trærne, ble de nødt til å drepe dem først. Dermed ble skogen reddet. Det er kvinnene som må gå lenger etter vann, og derfor de som gjorde størst motstand mot Colafabrikken i Kerela i Sør India. Den ble til slutt stengt på grunn av motstand. Kvinnenes bidrag er ekstra viktig både fordi deres tradisjonelle arbeidsoppgaver og deres innsikt gjør at de jobber på lag med naturen.

Det virker som om transnasjonale selskaper får mer og mer makt, mens vi vanlige folk får mindre og mindre makt til å bestemme over oss selv og hvilken framtid vi vil ha. Når jeg tenker på det, føler jeg meg maktesløs. Samtidig føler jeg en sterk kraft. Fordi jeg vet at det er stadig flere mennesker som skjønner at vi ikke kan holde på som vi gjør, hvis vi fortsatt vil ha en planet å bo på. Slike mennesker finnes det mange av her i Trondheim. Og i India. På Navdanya møtte jeg mange, og de kom fra hele verden, fra USA, Canada, Frankrike, Finnland, Sør Korea, Japan og India. Noen var der på feltarbeid for studiene sine. Andre (som meg), var på en slags ferie. Vi fikk lære om økologisk jordbruk, hjelpe til med å samle på frø, jobbe på grønnsaksåkrene og ikke minst hadde vi det mye morsomt sammen!

10393575_1432762396965271_8139795977042736135_n

10444537_1432745756966935_90179232628379566_n

Store transnasjonale selskaper som Monsanto, mener at GMO mat skal redde verdens fattige fra sult fordi GMO frø produserer mer mat. I forskning gjort av Navdanya vises det derimot at mat som blir produsert økologisk kan gi 2-5 ganger mer mat per areal enn det indistriell monokultur gjør. I tillegg er økologisk mat sunnere og mer bærekraftig.

984160_1432801166961394_1493596827689163944_n1653654_1432763083631869_4800578016701587175_n1977185_1432762786965232_2869725710082216927_n

Frøbanken. Her samles forskjellige frø, som vil sørge for at det biologiske mangfoldet ikke går tapt. Bønder kan også komme hit å hente frø til åkrene sine.

En av de tingene vi gjorde var å banke ut forskjellige sorter riskorn, som skulle legges i frøbanken.

Forskjellige sorter riskorn blir banket ut for å legges i frøbanken.

Tepause

Tepause

Kuene hjelper også til med jordbruket på Navdanya. Dette er gjødsel laget av kumøkk, kuurin og sand blanda med jord fra de jordene som gjødsla skal brukes på. Når jord fra jordet blandes inn i gjødsla på denne måten, får gjødsla 'informasjon' om hva akkurat dette jordet trenger, og produserer de næringstoffene etter det.

Kuene hjelper også til med jordbruket på Navdanya. Dette er gjødsel laget av kumøkk, kuurin og sand blanda med jord fra de jordene som gjødsla skal brukes på. Når jord fra jordet blandes inn i gjødsla på denne måten, får gjødsla ‘informasjon’ om hva akkurat dette jordet trenger, og produserer de næringstoffene etter det.

Her får vi opplæring i hvordan blandingsjordbruk fungerer. På dette jordet har det blitt dyrket forskjellig type linser/bønner. Linsene/bønnene gir nitrogen og næringstoffer til jorda, som hjelper til når det plantes ris på det samme jordet

Her får vi opplæring i hvordan blandingsjordbruk fungerer. På dette jordet har det blitt dyrket forskjellig type linser/bønner. Linsene/bønnene gir nitrogen og næringstoffer til jorda, som hjelper til når det plantes ris på det samme jordet

Det er mange fugler på Navdanya. De hjelper til ved å spise innsektene, slik at avlingene ikke blir ødelagt.

Det er mange fugler på Navdanya. De hjelper til ved å spise innsektene, slik at avlingene ikke blir ødelagt.

Lichi fra det lokale markedet. Namnam!

Lichi fra det lokale markedet. Namnam!

Enig! Dette er i Dehra Dun, den nærmeste byen til Navdanya.

Enig! Dette er i Dehra Dun, den nærmeste byen til Navdanya.

Navdanya jobber for bærekraftig jordbruk, biodiversitet og matsikkerhet. De har hjulpet 7-900000 bønder over hele India til å legge om til økologisk jordbruk.Naturlige jordbruksteknikker er både mer bærekraftig, sunnere og billigere.

Navdanya jobber for bærekraftig jordbruk, biodiversitet og matsikkerhet. De har hjulpet 7-900000 bønder over hele India til å legge om til økologisk jordbruk.Naturlige jordbruksteknikker er både mer bærekraftig, sunnere og billigere.

For mer informasjon om Navdanya: http://navdanya.org/

Tilbake i Norge tenker jeg på hva vi kan gjøre. Hvordan kan vi hjelpe vanlige mennesker andre steder i verden til å få dyrke sin egen mat, få bestemme over seg selv og sin egen fremtid? Gandhi anbefalte alle i India å spinne sin egen bommull slik at britene skulle miste kontrollen. At vanlige folk spandt bommull satte India fri. I dag foregår en annen type kollonisering. En sterk pengemakt og en indre kollonisering, av maten vi spiser. Hvordan kan vi bli fri?

Vi kan dyrke mat, på matens egne premisser. Lage kjøkkenhager overalt hvor det er mulig. Så frø, la det SPIRE og godta grønnsakene akkurat som de er. De passer kanskje ikke inn i hyllene i butikken, men de passer perfekt inn i magen vår.

11225344_783823355050196_6556664037329264278_n11377277_763749727057559_7203263774632759586_n11425160_773361189429746_7813294708475188145_n

Mange har allerede begynt. Her er Kneiken felleshage på Bakklandet i Trondheim.

10494779_10154560071680467_7874057838625603917_nbilde (2)bilde (3)

Disse gullerøttene har fått lov til å være seg selv

Kilder:

Youtube:

https://www.youtube.com/watch?v=7M3WJQbnHKc

https://www.youtube.com/watch?v=HTkAfpYeG0k

https://www.youtube.com/watch?v=fX5jsq74fAo

https://www.youtube.com/watch?v=d9K0cZGQgHA&list=RDfX5jsq74fAo&index=9

https://www.youtube.com/watch?v=4sUvCaHOg8Y

https://www.youtube.com/watch?v=xz5mjkxua3w

Om Punjab:

http://livingheritage.org/green-revolution.htm, http://www.globaljustice.org.uk/blog/2013/jul/31/cost-india%E2%80%99s-green-revolution

Chipkobevegelsen:

https://en.wikipedia.org/wiki/Chipko_movement

Bok:

Vandana Shiva, Biopiracy, The Plunder of Nature and Knowlege, 1999

Kunnskap om norske planter:

http://www.rolv.no/

Om bruk av soya i norsk kjøtt og fiskeproduksjon:

http://spireorg.no/files/spire/documents/Soyarapport_enkel_side.pdf

Navdanya:

http://www.navdanya.org/

Tekst og bilder av Helle Aune Brastein, Spire i Trondheim.

Leave a Reply