Trenger vi mat i fremtiden?

Hva er jord, og hvordan kan vi ta vare på matjorden vår? FN har utnevnt 2015 som året for vern av matjord. For å best mulig kunne verne om den, hjelper det å forstå hva som gjør jorda så god.

I ett gram god jord kan det finnes over 600 000 bakterier, sopp og alger, og av flere enn 60 000 forskjellige bakteriearter, har bare mellom 5 og 10% av disse fått et navn. I Norge er under 3% av landarealet dyrkbar mark. Matjord er en begrenset ressurs, som er regnet som ikke-fornybar, da dannelsen av kun ti centimeter matjord kan ta over 2000 år!

blomstereng

For å best mulig kunne verne om naturen, hjelper det å forstå hva som gjør jorda så god.

Planter gir ikke mat bare til mennesker og andre dyr som lever over bakken. Ved hjelp av fotosyntese produserer plantene også næring til livet i jorda, og ikke uten grunn. Roteksudat fra planter i erteblomstfamilien tiltrekker nitrogenfikserende bakterier, som formerer seg rundt røttene. Bakteriene og planten danner så knoller på røttene sammen. Planten får direkte tilgang på nitrogen, og bakteriene får mat. De fleste andre bakterier som lever rundt planterøtter, får energi fra planterester og døde organismer. Bakteriene blir mat for større organismer, som igjen blir mat for enda større organismer, nematoder, spretthaler og meitemark; og alle er med på å bryte ned, bygge opp og gjøre jorda rikere.

Sopp er også livsviktig for planter. Mykorrhiza er navnet på et symbiotisk forhold mellom planter og sopp, hvor soppen vokser sammen med planterøttene for å gi planten tilgang på næring og vann. Soppen bidrar også til bedre jordstruktur, og beskytter røttene mot angrep fra parasitter. Soppen får jo tross alt belønning for arbeidet og vil vel ikke la noen komme i veien for det!

jorde

Denne gode jorda er i ferd med å bli brukt opp, og blir bygd ned med ca 20 000 mål hvert år

Livet i jorda lever på organisk materiale, og skaper det vi kaller for humus, som er store molekyler som binder sammen mineraler og organisk materiale. Humus er en essensiell bestanddel i matjord. Det holder at ca 5% av jorda består av humus, men denne gode jorda er i ferd med å bli brukt opp, og blir bygd ned med ca 20 000 mål hvert år. Vi kan ikke dyrke mat i ren sand og leire. Om vi i fremtiden ønsker å ha tilgang på mat, må vi begynne å ta vare på livet i jorda, og gi tilbake til jorda det vi høster fra den.

blader

Om vi i fremtiden ønsker å ha tilgang på mat, må vi begynne å ta vare på livet i jorda!

I økologisk produksjon skal man ikke bruke kjemiske plantevernmidler eller kunstgjødsel. Dette gir flere fordeler. For det første er kunstgjødsel svært lite bærekraftig å produsere; det er usikkert når verden går tom for fosfor, som blir hentet ut av gruver, og nitrogen fremstilles ved hjelp av olje. Produksjon av kunstgjødsel er altså svært energikrevende. Fordelen er at det da istedet må skaffes næringsstoffer til plantene på en naturlig måte. Dette kan gjøres ved å tilbakeføre organisk materiale i form av kompost og husdyrgjødsel, og ved å variere mellom ulike vekster fra år til år, hvor man blant annet kan plante erter for å tilbakeføre nitrogen til jorda. Dette gjør at organismene i jorda trives bedre, og at nivået av humus forblir stabilt eller blir forbedret.

Mangfold av planter og liv over jorda vil også bidra positivt. Kløver kan fungere som dekkplante som gjør at jorda ikke tørker ut, og som også bidrar til nitrogenfiksering. Man kan plante blomster som tiltrekker seg humler, bier og andre insekter, som hjelper til med pollinering. Trær kan tiltrekke seg fugler, som lever av blant annet frø og insekter, som igjen blir til god gjødsel rik på fosfor. Det kan også være en fordel å ikke snu jorda, da dette kan være ødeleggende for de komplekse strukturene og nettverkene av mykorrhiza-sopp, bakterier, meitemark og andre organismer, og frigjøre karbon til atmosfæren. Når jorda istedet dekkes av organisk materiale, hindrer det vann fra å renne bort eller fordampe, og gir næring til organismer som bygger ny humus.

epletrer

Vi kan lære mye av naturen!

Vi kan lære mye av naturen. Det er ingen som går i skogen eller til en gammel blomstereng for å luke eller pløye. Det trengs ikke. Naturen vil vokse, og gi! Hvis vi bare gir den muligheten til å gjøre det litt mer slik den er vant til selv.

Hva kan du gjøre?

– Velg økologisk
– Spis mer grønnsaker og mindre kjøtt for å spare ressurser
– Lag din egen kompost
– Bruk naturlig gjødsel (debio-godkjent) og unngå kjemiske plantevernmidler
– Velg økologisk plantejord
– Bli aktiv, lik facebooksider om temaet og sjekk ut ressursene under

Facebooksider:

Styrk Jordvernet – https://www.facebook.com/styrkjordvernet
Jordvern Oslo og Akershus – https://www.facebook.com/jordvern.osloakershus
Matjordåret 2015 – https://www.facebook.com/pages/Matjord%C3%A5ret-2015/964399790258104

Ressurser:

Temaark om livet i jorda og kompostering – http://www.agropub.no/id/10808
Hva er forskjellen på økologisk og konvensjonelt? http://www.matmerk.no/no/okologisk/fakta/vil-du-vite-mer-om-okologisk-mat-her-finner-du-det-mest-nodvendige
Oikos – http://www.oikos.no
Biodynamisk Forening – http://www.biodynamisk.no
Norsk Permakulturforening – http://www.permakultur.no
Andelslandbruk i Norge – http://andelslandbruk.origo.no
FNs internasjonale år for jordsmonn – http://www.fn.no/Aktuelt/Nyheter/FNs-internasjonale-aar-for-jordsmonn
Jordvern (wikipedia) – http://no.wikipedia.org/wiki/Jordvern

Skrevet av Atle Kvia, matutvalget i Spire

Leave a Reply