Urban bærekraft er mulig

I 2008 bodde for første gang i historien mer enn halvparten av verdens befolkning i byer, og den urbane delen av verdens befolkning er bare forventet å vokse. Noen ser på byer som snyltevekster som lever på ressursene fra de omliggende rurale områdene og sender avfallet sitt tilbake ut dit. Med voksende byer blir det viktigere og viktigere å unngå nettopp dette. Derfor stilte vi i mandagens seminar spørsmålene hvordan skape bærekraftig matproduksjon og miljøvennlige byer? Og hva er det sosiale fellesskapets rolle i dette?

For å prøve å gi noen svar på dette inviterte vi Maurizio Deliz fra Transition Towns-bevegelsen, arkitekt Maria Hatling fra Norconsult og Alexandra Devik som startet opp Oslo kooperativ.

Mauricio Transition Towns Spire

Mauricio snakker on Transition Towns

Ideen bak Transition Towns er omtrent den samme som Margareth Mead uttrykte i det børemte utsagnet «Never doubt that a small group of thoughtful, committed citizens can change the world; indeed, it’s the only thing that ever has.” Man starter med en liten gruppe som kan arbeide for å øke bevisstheten om miljøproblemer og behovet for forandring, og slik prøve å vokse. Denne gruppa bør også prøve å knyte bånd til andre folk som kan bidra til transisjon. Når gruppa vokser kan det opprettes undergrupper for ulike temaområder slik at man holder organisasjonen lettrodd og sørger for at alle får drive med noe de er interessert i. Og à propos å drive med noe man er interessert i, så understrekte Maurizio sterkt at det er viktig å feire ting som går bra og å gjøre hyggelige ting sammen. God mat og en fest i ny og ne skaper fellesskap. «If it’s not fun, it’s not sustainable.»

Spire seminar Blindern bærekraftig by  Maria Hatling

Arkitekt Maria Hatling pratet om et spennende byprosjekt i Bryne

På sett og vis gjelder dette også planlegging av miljøvennlige byer. Det skal være lett å leve miljøvennlig. Maria Hatling viste oss Norconsults forslag for å gjøre Bryne i Rogaland mer bærekraftig. Det sentrale er at folk skal kunne sykle, gå eller reise kollektivt mest mulig. Om folk velger å sykle eller kjøre bil avhenger av hva som er mest praktisk, effektivt og behagelig. Et naturlig grep vil derfor være å gjøre en del bilveier om til sykkelveier. Et annet grep, som henger sammen med sykkelveiene, er å gjøre byen grønnere. Planter gjør det hyggeligere å sykle og gå, men de fyller også ande funskjoner. Med klimaendringene vil trolig nedbørsmengden øke mange steder. Da kan en mer omfattende grønnstruktur som tar unna en del vann være et alternativ til å grave opp halve byen for å utvide avløpssystemet.

Et annet viktig aspekt er å holde byen levende slik at det blir attraktivt å bo der. Da må man holde næreingasktiviteten i sentrum, for næring skaper liv. Det å holde næringsaktiviteten i sentrum kan også redusere behovet for bilkjøring sammenlignet med om næringsaktivitet skjer på industritomter utenfor byen. I tilfellet Bryne ville bygging av butikker utenfor sentrum også bety nedbygging av noe av den mest fruktbare matjorden vi har i Norge. Men det er ikke bare Ikea og andre kjøpesentre som fører til nedbygging av matjord – det gjør også urban utviding. Fortetting er et vanlig svar på denne utfordringa, men fortetting høres ganske trist ut. Maria viste oss at det kommer helt an på hvordan man fortetter. Ved å planlegge kvartalstrukturen, heller enn å bygge på en tomt av gangen, kan man fortette men samtidig få tiltalende byrom med mye lys og grønne planter. Grünerløkka er visstnok et av de urbane områdene i Norge hvor arealet er best utnyttet, og likevel er det et hyggelig og sjarmerende område. Dette er mulig fordi man planlagte kvartalstrukturen heller enn ett og ett bygg.

Kooperativet

Ikke bare spiser byene opp matjord når de vokser, men byene er fulle av folk som trenger mat, og relativt fattige på muligheter for å produsere denne. Byfolk får vanligvis maten sin fra butikken, og er med på å støtte opp om makten til matvarekjedene. Det finnes alternative måter å få mat i by på, og Alexandra viste oss noen av disse. I Oikos jobber hun med andelslandbruk. Der kjøper kundene en andel av bonden sin produskjon på starten av sesongen, og får sin andel på slutten. Slik har bonden større økonomisk stabilitet, og kundene får kortreist, bærekraftig mat fra en produsent de stoler på.

Ved siden av jobben i Oikos har Alexandra grunnlagt Oslo Kooperativ. Det er en ordning der byfolk kjøper matvarer direkte fra bønder ved å betale for en økologisk grønnsaks-, meieri- eller kjøttpose på forhånd. Bøndene leverer riktig mengde varer til kooperativsentralen på en bestemt dag, frivillige pakker det om i poser, og byfolka kommer og henter posene sine. Det er bøndene som bestemmer hva man får. Vi er vant til å kunne finne alle slags varer i butikken året rundt, men maten man får i kooperativet leveres på naturens premisser – man får det som er i sesong. Dette legger visse føringer for hvilken diett man kan ha, men er også en mulighet til å smake på spennende grønnsaker man ikke engang visste at fantes.

Samfunnsgeograf Alexandra Devik seminar Spire Blindern Oslo kooperativ

Samfunnsgeograf Alexandra Devik snakket engasjerende om Oslo kooperativ og hvordan forbrukere kan endre matsystemer.

Kanskje ser ikke framtida så mørk ut likevel? Det ser da tross alt ut til å finnes løsninger for å skape ressurseffektive og hyggelige byer der innbyggerne har et meningsfullt forhold til hverandre og til de omliggende rurale områdene.

Skrevet av: Nora Bækkelund, Matutvalget i Spire

Bærekraftig

Bærekraftig

 

Leave a Reply