Da Spire Bergen tok berg- og dalbane til Soya-arrangementet

Puh! I Bergen er arrangementet ”Hvor norsk er egentlig norsk mat” gjennomført, med stor suksess! Men det så ikke alltid like lyst ut, og selv om alt gikk veldig greit for oss denne gangen, kunne det fort gått galt. Her kommer en historie om hvordan alt kan gå galt, for så å ordne seg på nye måter:

Vi begynte tidlig å planlegge soya-arrangementet. Vi så for oss hva slags arrangement vi ønsket å skape for å sette lys på problematikken ved at Norge importerer store mengder soya fra Brasil. Hvordan skulle vårt lokallag ha det beste arrangementet om soya? Vi fant ut at vi ønsket å slå på stortromma: med foredrag og debatt, og mange, mange studenter som kom og var interesserte. Og pizza! Vi søkte om masse, masse penger fra frifond.

soya7Foredraget håpte vi å få noen eksterne til å holde, og tenkte at dersom vi ikke fant noen, kunne alltids noen fra kampanjegruppa være backup. Inspirert av en Facebook-status som handlet om Nyt Norge-merkingen, og dens manglende krav til norsk fôr, bestemte vi oss for å arrangere en debatt om dette. Vi så for oss et debattpanel bestående av representanter fra høyre, miljøpartiet, bondelaget og Matmerk. Vi booket et av de større rommene på Kvarteret og opprettet et Facebook-arrangement. Så begynte berg-og-dalbaneturen.

Etter et døgn hadde Facebook-arrangementet over 70 på ”attending”! Jubelen sto i taket hos Spire Bergen.

Så fant vi ut at rommet vi hadde booket, ikke hadde blitt booket likevel. Vi fikk beskjed fra Kvarteret om at alle rom var opptatt den 9. april. Panikken bredte seg blant lokallagets medlemmer. Særlig da nestleder Karen informerte om at Matmerks administrerende direktør Nina Sundqvist hadde bekreftet at hun kunne stille i debatten. Sundqvist har base i Oslo, så å endre dato var nå uaktuelt.

Nå begynte en intens jakt etter lokaler som kunne huse oss og arrangementet vårt. Vi tok kontakt med Bergen Kunsthall, Litteraturhuset, Biblioteket og alle andre steder vi så for oss at det var mulig å avholde dette arrangementet. Jeg begynte også å sende ganske intense mailer til Kvarterets booking-ansvarlige.

Samtidig gledet alle hjerter seg over at både Matmerk og Hordaland Bondelag hadde sagt ja til å stille i debatten. Det så også lovende ut å få representanter fra Unge Høyre og Grønn Ungdom. Vi klappet oss selv litt på skulderen.

Nedtur: Ingen eksterne kan nok om soya-problematikken til å forelese om den. Samtidig har det skjedd en misforståelse, så ingen fra kampanjegruppa kan reise til Bergen for å holde foredrag og lede debatt. Krise, tenker jeg! Da er det jo jeg som må steppe up som lokallagsleder og holde foredraget!

Heldigvis ble krisen fulgt av et enormt lyspunkt: vi fikk bekreftet fra Kvarteret at vi kunne avholde arrangementet vårt på rommet ”Maos lille røde”. Et litt lite rom, med kapasitet til kun 75 personer, men mye bedre enn ingenting!

Ting så stadig lysere ut. Veldig lyst. Faktisk litt for lyst. Hva var dette? Stod det faktisk 168 personer på ”attending”? Krisen begynte å bre seg i lokallaget. Maos hadde jo bare kapasitet til 75 personer! Alle former for rekruttering til arrangementet ble stanset.

Samtidig begynte vi å få bange anelser om at pengene fra frifond ikke kom til å komme frem til Bergen i tide, og at vi, nok en gang, måtte klare oss på det lille vi hadde stående på konto. Drømmen om pizza til alle gikk i tusen knas.

I det minste begynte alt annet å ordne seg. Jeg brukte min indre grafiske designer til å designe plakater, og vi fikk flyers-maler tilsendt fra Oslo.

soya11

Dagen nærmet seg med stormskritt, og interessen for arrangementet økte jevnt og trutt. Omtrent samtidig som denne screenshoten ble tatt, fikk vi beskjed fra Kvarteret om at Maos hadde kapasitet til 75 STÅENDE personer. Skulle de sitte, ble kapasiteten redusert til 45. Vi forberedte oss på å vise bort store mengder flotte og engasjerte studenter. Plakatene ble aldri hengt opp.

Så kom dagen. Vi ble sponset med miljøvennlige såper fra vår yndlingsbutikk – Lush, og printet ut noen postere til å henge opp på Kvarteret. Vel fremme fikk vi streng beskjed om å ikke slippe inn flere enn 45 personer, av brannsikkerhetshensyn.

Under en time før arrangementstart kom nok en opptur, i form av en ung studine som kom inn på Maos og sa ”Vi har Storelogen, men det blir litt for stort for oss. Kan vi bytte lokale?”. Vi danset og jublet og sang, og flyttet oss opp en etasje til rommet vi hadde ønsket oss fra begynnelsen.

Etter en liten haug med tekniske problemer og forsinkelser, begynte vi.

Mye frustrasjon, sinne, forargelse, gledesutbrudd og lettelser måtte til, men til slutt fikk nesten 70 engasjerte studenter vite alt de trengte å vite om soyaproduksjon og –import!

Og det var som berg-og-dalbaner generelt sett: fysisk og mentalt krevende, men dritgøy!

Skrevet av: Marikken W. Wathne, lokallagsleder i Spire Bergen.

soya13

Leave a Reply