#skrivforklima – Alle bekker små gjør en stor… orkan?

I 24 dager presenterer Spire, Forfatternes klimaaksjon § 112 og Nynorskens Hus/BUL  24 brev med tekstar som forfattarar og ungdommar har produsert under ein felles skrivedugnad. Hver dag sendes ett nytt brev med en ny tekst til Tine Sundtoft. Under følger brev nummer 23 i rekka.

Kjære Tine Sundtoft,

Dette er eitt av 24 brev med tekstar som forfattarar og ungdommar har produsert under ein skrivedugnad arrangert av tre organisasjonar som ønskjer å skape meir merksemd rundt klima- og miljøspørsmål. Vi håper du lytter til orda og tar dei med deg i det viktige arbeidet ditt.

 P1030516

DAGENS TEKST er skriven av Birgitte Brøtmet, som er 23 år og utdanna journalist. Ho har studert sosiologi og jobbar i dag som nettbutikksjef.

Alle bekker små gjør en stor… orkan?

Hvorfor er det så vanskelig og tungt å bry seg, så altfor krevende å engasjere seg? Jeg skal ikke starte med å dra alle over en kam. Det er mange som engasjerer seg, men da gjerne i en veldig spesifikk sak, i en kortvarig debatt eller i en demonstrasjon. Stormen raser, debatten går og underskrifter samles inn, og etter en tid ser man gjerne resultater – enten de går i positiv eller negativ retning. Slik er det dessverre ikke med klimaengasjementet. Det er få umiddelbart synlige resultater av det hver enkelt bidrar med. Men på samme måte som at klimaproblemet henger over oss «et eller annet sted», vil også hvert enkelt bidrag, hver enkelt stemme og hvert engasjement bidra «et eller annet sted».

Varmt, vått… og skremmende
Meteorologisk institutt har sluppet tallene som oppsummerer vær-året 2014. Tallene viser at temperaturen gjorde et kjempehopp i året vi nettopp har lagt bak oss. I Norge var temperaturen hele 2,23 grader over normalen. Det betyr at den forrige rekorden fra 2011 ble slått med hele 0,4 grader. «Dette er en enkelthendelse og vi kan ikke si at det bare skyldes klimaendringer. Det er en kombinasjon av naturlig varmt vær i tillegg til at det generelt har blitt varmere. Men det varme og våte været i 2014 legger seg rett inn i mønsteret for hva vi forventer i fremtiden», sier klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt.

Jeg skal ikke bidra med såkalt skremselspropaganda og skrik om dommedag. Det blir lett til at man føler seg maktesløs i møte med noe så stort, uoversiktlig og skremmende. «Hvilken virkning vil det vel ha hva jeg gjør?» er kanskje et spørsmål du har stilt deg. Start med å tenke over det som er deg nært. Hvilke forandringer har du sett, men kanskje skjøvet bakerst i hjernebarken fordi du ikke vil innrømme at det mest sannsynlig har med klimaet å gjøre?

Vær og hverdag
Været. Vi elsker å snakke om det, vi klager om det ikke ble slik vi håpet på, vi studerer det, vi oppdaterer oss om det daglig, og vi tar det opp om vi går tom for emner å snakke om. Har du tenkt over hvor mye været betyr for deg? Hva snø utgjør for julestemningen og for om vinteren blir bra eller lang og tung. Hva regnet gjør med hagen og blomstene dine, eller jordet og avlingen om du er en av få bønder som orker å holde det gående. Hvor mye du setter pris på overgangen fra vinter til vår, med smeltende snø og fuglekvitter? «På Østlandet kan du klippe plenen ferdig til jul. I vest må folk evakuere», forteller TV-meteorolog Bente Wahl i et værvarsel for desember 2050. I den samme videoen serverer hun orkan og ekstremt mye regn i vest, skredfare i nord og et voldsomt mildvær i øst. Her har Meteorologisk Institutt brukt det mildeste scenariet som beskrives i rapporten til FNs klimapanel. Værmeldingen er ingen fasit, men et realistisk bilde av framtiden.

Hverdagen byr på tusen inntrykk, så mange valg, aktiviteter, krav og forventninger. Krav og forventninger vi stiller selv, og fra andre. Jeg vet det så altfor godt selv. Vi vil være med venner, ha det fint hjemme, oppleve musikk, film, teater og reiser – og ikke minst vil vi leve. Vi vil ha fine klær og ting, og følge utviklingen. I tillegg til krav, ønsker og forventninger kommer de gjøremålene og daglige utfordringer vi «må»: Jobb, skole, klesvask, barn, matlaging… Men det er nettopp her nøkkelen ligger, det er her hver og en kan utgjøre en forskjell. Bidra med det man kan. Kanskje utgjør det ikke de store, synlige forandringene det vil bli nyhetsoverskrifter av, men de betyr noe likevel. Et kjapt søk på Google vil gi deg mange gode, enkle forslag til hva nettopp du kan gjøre. Den beste måten du kan redusere din påvirkning til klimaendringene er å forbruke mindre. Kjøp det du trenger, og se etter gjenvinnbare alternativer. Tenk over hvor mye mat du kaster. Skaff deg en drikkeflaske, og ikke kjøp en ny Imsdal-flaske hver gang du er tørst. Unngå palmeolje. Skru ned temperaturen inne med én grad, dra ut stikkontakter. Spis mindre kjøtt, om så bare å kutte ut kjøtt én dag i uka. Google vil også fortelle deg at ved å eliminere inntaket av meieriprodukter og kjøtt kan du faktisk spare nærmere 3785 liter vann hver dag. Du sitter garantert og leser nyheter eller sjekker Facebook uansett – eller kanskje værmeldingen…

Forbrukermakt
Forskere, altså ikke synsere, har vist at det er svært lite sannsynlig at den globale temperaturøkningen vi har sett de siste 50 årene kan forklares uten å ta hensyn til den menneskeskapte økningen i atmosfærens sammensetning av klimagasser (Kilde: Meteorologisk institutt). I FNs klimapanel sin hovedkonklusjon fra 2007 sies det at «det er meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den globale temperaturøkningen de siste 50 årene.» Dessverre virker det som om selve definisjonen av lykke i dagens velferdssamfunn har blitt å eie mest mulig. Det nyeste, det beste. Produksjon og etterspørsel. Det handler i bunn og grunn om oss som forbrukere. Vi må si stopp til oss selv og til samfunnet, og vise at dette ikke er veien vi vil gå. Du og jeg har nemlig mer makt enn vi tror. Makt til å gi kloden, naturen og vårt livsgrunnlag en sterk stemme. Vi har mulighet til å redde livsgrunnlaget for kommende generasjoner, i stedet for å bli hatet for å ha ødelagt det.

Generasjon ignorant
Det er så altfor lett å skifte kanal på TV-en eller bla over siden i avisen som viser hva som venter oss i framtiden som følge av klimaendringene. Enda lettere er det å snu hodet en annen vei når vi ser hva som skjer andre steder i verden, i dag. Mens du kan sitte hjemme i en god og varm stue med brus og pizza, vel vitende om at kjøleskapet er fullt, senga er varm og at din egen fremtid tross alt ser ganske lys ut. Vi er «den ignorante generasjon», og det har blitt så altfor komfortabelt for oss å fortsette i samme spor.

Så hvorfor er det så lett å ikke engasjere seg? Klimaproblemet er omfattende og komplekst, og vanskelig å skaffe seg oversikt over. Det er et uhåndgripelig, litt svevende «fenomen» få av oss må forholde oss til hver dag. Ja vel, så la klimaproblemet være stort og «usynlig». La oss likevel fortelle politikere og styresmaktene at noe må gjøres, og det må gjøres nå. Vi vil ikke sitte på gjerdet og gradvis se på at jorda slik vi kjenner den, svinner hen og dør. Handlekraft og beslutninger er det vi trenger. Og du? Det starter med deg.

 

Leave a Reply