Kampanjen på gårdsbesøk i Steinkjer

-Det var en gang fire unge Spirer, som skulle dra til gards, for og gjøre seg vis, på dette med soya i kraftfôr. Følgesvennene besto av Mette Bjørnsdatter Hafskjold, Hans Inge Alander, Maria Baudonnel Underdal og Ole Nordsveen. De dro langveis fra, hele veien fra Trondheim til Steinkjer. Maria hadde vært på reisefot en stund, hun var kommet hele veien fra Ås, opp til barteland for å bistå de tre Trønder Spirene på reisen.

Turen til det fjerne Nord, noe som Ole mente det var, gikk smertefritt for de fire vennene. Sett bort ifra et stopp på en avsidesliggende stasjon, så ho Mette kunne tilfredsstille sitt lave blodsukker, med noen veganske gummibjørner og Ole fikk dempet sitt nikotinsug med en pryll.

Hans Inge som kjørte kjærra, spilte favorittene på kassett, det gaulet til noter ifra høytalertuten. Vennene prøvde så godt de kunne å treffe tonene til Vømmøl spellemannslag med BlåBlå vind, uten at det ble noen stor suksess. Men, de skal ha for innsatsen.

Spirene nådde omsider avkjørselen til gården Bjerkem Opp langs alleen var det store beiter så langt synet kunne strekke seg, det må minst ha vært 365 mål. En stor gjeng med kyr sto og heiv i seg duggfrisk grønt gress, så krampa tok dem.

Det var en storslått gård, med flere bygninger, fra en tid da den industrielle revolusjon sto på hell, og den elektrometallurgiske industrien begynte. De fire Spirene ble lange i maska av beundring. Hans Inge stoppet kjærra på tunet, og dem ble møtt av et vennlig ektepar. Det var Jakob og Berit Bjerkem. De var ikke sene med å inviterte Spirene inn i det bonderomantiske hovedhuset.

Vel inne i huset var ikke Maria sein med å skyte løs med spørsmålene hun hadde til Jakob, imens Hans Inge fikset fram diktafonen, Ole fotoapparatet og Mette spisset blyanten og lyttet øret.

Berit serverte Spirene deilig økologisk te og kaffe. Jakob, som nylig hadde steppet ned fra hesteryggen som styreleder i Oikos, fortalte villig. Han fortalte at de dyrket gamle kornsorter som svedjerug, spelt, Dala landhvete, ved siden av de tretti melkekyr og førti andre storfè som de hadde.

”Vi er interessert i å ta vare på kulturverdiene, og kultursorterne på Bjerkem gård. De gamle kornsortene er rikere på mineraler og næring. Dessuten inneholder de et “snillere gluten” som folk flest tåler bedre. Mindre volum, mer mat – og mer helseriktig mat.Industrien har selektert på bakekvalitet, mengde og dessverre ikke på næringsinnhold og helseeffekt. Mineralinnholdet i industrielt korn har gått ned med rundt halvparten av verdiene siden 1950 tallet.”

Spire i Trondheim og Steinkjer på feltarbeid for Spires kampanje

-Berit kom med en skål i hver hånd. I den ene skålen var det konvensjonellt hvetemel, og i den andre Dala Landhvete. Spirene ble utfordret til en blindtest, der de skulle finne ut hva som var hva. De kom fort fram til hvilket mel som var den mest velsmakende. Det viste seg å være et rått parti for det konvesjonelle hvetemelet. Landhveten stakk av med en soleklar seier.

Etter å ha børstet den værste melbarten av fjeset satt Maria samtalen i gang.

“Alle produktene fra gården er økologisk, som betyr at vi forer dyra med økologisk kraftfôr. Dessverre er den med soya. Hadde det vært et økologisk alternativ uten, hadde jeg valgt det. Jeg har aldri hatt trua på soya. I 40 år har soya vært et tema som har opptatt oss på Bjerkem.

Vi forer hovedsaklig med rundballer og bruker kun 17-18% kraftfôr. Gjennomsnittet i Norge ligger trolig på ca. 45%. Vi bruker erter, havre og bygg som supplementfôr. I tillegg slår vi graset tidlig og flere ganger for å utnytte næringsinnholdet bedre.

Hvis du høster ved et tidlig stadiet og flere ganger, får du god kvalitet og mye næring i graset. Høster du sent, blir graset grovere og en må kompensere med kraftfôr.”

-Det var tid for lønsj. Vennene, spesielt Mette var overlykkelig over dette. Hun hadde nemlig glemt å pakke med seg niste til turen. Berit serverte sine Brusebadboller med oster og frukt i alle verdens farger og fasonger. Ole ble fasinert av disse Brusebadbollene. Så han tryglet om å få oppskriften av Berit. Noe som Berit var mer enn glad for å dele.

Til dessert sto Berits eplekake på menyen. Den ble svelget ned med melk som kom rett fra de beitene kuene i den grønne enga. Spirene slikket seg rundt munn og var alle enig om at det var et Herrens måltid. I mens kaffekoppene klirett, fortsatte Maria samtalen med Jakob.

”Grunnen til at man gir kraftfòr, er for å få opp produksjonen. Kraftforet gir selvsagt også et proteintilskudd og energitilskudd some er nødvendig for høyere produksjon. Man har som regel en kvote å fylle. Kvoteoppfylling er et parameter og det er et press om å produsere opp til kvoten. Kraftfôr er en billig og enkel måte å få til dette på. Derfor burde kraftfôr være dyrere for å stimulere bønder til å legge om driften, og basere seg mer på grovfôr ressursene.”

Spire i Trondheim og Steinkjer på feltarbeid for Spires kampanje

-Vinduet fyker igjen med ett smell, tar ny sats og smeller til igjen. Hans Inge og Ole skvetter til, så buksesælene flagrer. Heldigvis var Berit snar, hun skøyt opp fra stolen og fikk lukket det igjen før det fikk tatt ny sats. Det var et skikkelig regnskyll som feide over gården, det ulte fra mønene og bygget knirket og braket i kastene. Uten å trekke en mine, fortsatte Jakob å fortelle.

“For og få til et lavt forbruk av kraftfôr, så lar man kyra beite så lenge som mulig. Og det er viktig å ikke være sen med slåttetiden for oppnå næringsrik fôr. Hvis du vil ha lav kraftfôrforbruk, må du ha mer proteinrikt og næringsrikt grovfôr. Erter virker som en bra alternativ proteinkilde til soya. Det kan dyrkes lokalt på lik linje som raps. Men raps er problematisk, fordi det blir ugress om man driver med et aktivt vekstskifte på jordet. Det jeg har hørt om utvikling av alger til proteinfor virker interessant og positivt. Forskning på dette området burde forsterkes.”

-Jakob satt seg godt tilbake i godstolen og smakte på ordet, alger. Det var som han drømte seg bort til en tid da soyaen var avleggs.

“Jeg syntes Sylvi Listhaug burde ta seg en tur til Bayern og Østerrike. Der kan hun kan ta lærdom av hvordan de konservative legger det til rette for økologisk produksjon. Og i mens hun er i området, kan hun ta turen innom Nürnberg. Som hvert år er hovedstad for verdens største økologiske messe, Biofach. Dere i Spire burde invitere henne med på en roadtrip nedover dit, så kan jeg bli med som guide.”

-Spirene syntes det var en kjempe ide’. -Da skal hun lære hva bærekraft er, sa Mette humrende og gnidde seg i hendene. Jakob nikket seg enig i utsagnet til Mette og fortsatte:

“Ja, de burde fokusere på økologisk og bærekraftig produksjon. Listhaug og regjeringen lar seg sjarmere av de bankerotte Danske storbøndene. Hun burde slutte å besøke industrilandbruk.Og heller ta FN rapportene på alvor, og besøke gårder som allerede driver på den måten rapporten viser til. UNCTAD-rapporten “Wake up before it is too late” fra 2013 er tankevekkende. Her går FN inn for ei total omlegging av landbruket for å “make agriculture truly sustainable now for food security in a changing climate”

Norge ligger ikke så langt etter Danmark og Sverige i andel økologisk produksjon, men vi ligger langt etter dem på økologisk forbruk. Mye økologisk blir solgt som konvensjonelt i Norge. Her har vi mye å lære fra våre kjære naboer. Det er viktig å få en økologisk tankegang inn på skolene.

Dere får lese dere opp på forskningen til Anna Haug. Hun påviser at “du blir det du et”. Når laksen fores på soya I stedet for sjøbasert for, så blir ikke laksen for sjømat å regne. Når kylling og svin fores med soya så er ikke kjøttet fra disse dyrene så helseriktig som folk synes å tro. Den sterke foringa med soya ødelegger den heldige balansen mellom Omega6 og -3-syrene. Folk som har mye av disse kjøttslagene på menyen med dagens foringsregime risikerer å få en helseskadelig balane mellom fettsyrene omega6 og omega3. Det er et godt eksempel til etterfølgelse.”

-Jakob og Berit ventet flere besøkende denne ettermiddagen. Det var øving til Juleskuespill som var neste punkt på dagsordenen. Vennene pakket sammen sakene sine.

Jakob syntes arbeidet til Spirene var viktig og var veldig glad for de ville lære mer av han.

Før vennene forlot gården, fylte dem opp kjærra med deilig Dala Landhvete. Godt fornøyde med oppholdet på Bjerkem, takket vennene for seg. Gode og mette på Brusebadboller, visdom og inntrykk. Hompet de seg nedover alleen langs de store engene, som lå tykk med dis i skumringen.

-Historien om soya’en fortsetter, enn så lenge. Men, som de fire følgesvennene tror, vil rettferdigheten vinne til slutt, så lenge man kjemper for den.

Skrevet av Ole Nordsveen, Spire Trondheim

Leave a Reply