(K)Limabloggen (II)

En uke på UNFCCC – Conference of the parties

Hei Norge,

Denne uken på klimakonferansen i Lima har vært preget av entusiasme og mange nye inntrykk. Overalt rundt meg er det energiske diskusjoner og aktiviteter. Det går som regel ikke ett minutt fra jeg går inn på konferanseområdet til det dukker opp foredrag jeg burde gå på eller interessante mennesker å snakke med.  De aller fleste jeg møter har innsett alvoret vi står ovenfor men også positive og energiske folk som har visjoner for en bærekraftig fremtid. Foredrag, debatter og småprat har gitt meg en notatblokk full av observasjoner. Det er så mye informasjon at føler jeg har tatt et helt fag på en uke.

Jeg var først på YOUNGO Spokescounsil. Det er ett daglig møte der YOUNGO, en samling ungdomsorganisasjoner, møtes for å ha en briefing om hva som har skjedd den siste tiden og hva som skal skje i dag og fremover. Så gikk turen videre til den offisielle åpningen av COP. Der var det prominente talere som  vektla hvor viktig det er at vi kommer frem til en ny avtale så fort som mulig. Klimaforandringene er allerede synlige, og de kommer til å bli mer ekstreme. Dette vil føre til mer tørke, mer flom og en usikker fremtid for store deler av verden. Vi MÅ kutte utslippene av klimagasser, egentlig umiddelbart, for å ha muligheten til å stabilisere klimaet. Alvoret begynner virkelig å synke inn.

Det som kanskje er av størst interesse er de faktiske forhandlingene som foregår. Jeg har vært med på litt av hvert. For eksempel ADP – Advanced Durban Plattform, har jeg prøvd å forstå. Der skal den viktige avtalen om karbonutslippsredusering planlegges, men det er ikke det jeg får inntrykk av. Over to dager gjorde forhandlerne ikke noe annet enn spikket fliser. De diskuterte hvordan prosessen skal foregå fremfor å diskutere innholdet. Jeg skjønte på COY at forhandlinger er en møysommelig prosess, men dette tar virkelig kaka. Diskusjonen har gått på om det skal forhandles mens teksten er på storskjerm, eller ikke. Jaha…. Jeg har også vært på forhandlinger i SBSTA, der de forhandler om hva som skal gjøres for å revegetere og konservere skog og landskap for å redusere karnonutslipp. Der fløy dessverre de samme flisene. Jeg fikk ikke tatt bilde av flisene, men sånn så det ut rett før flisene fløy i ADP.   Jeg har også vært på foredrag som forklarte grundigere hvilke utfordringer vi står ovenfor. Forskere, urfolk, politikere og ungdom presenterte de synlige effektene av klimaforandringene og mulige tiltak for å bremse dem. Bærekraftige løsninger som agroøkologi ble presentert som en god løsning på de økende problemene med avskogning og karbonutslipp fra landbruket. Det ble lagt fokus på at industrielt landbruk er en av de store synderne mot regnskogene at ett en konvertering til bærekraftig landbruk er ytterst nødvendig for å redusere utslipp og restaurere økosystemer.   INTEQ gruppen har også vært en viktig del av uken. Arbeidet vi gjorde på COY la grunnlaget for det vi nå jobber med. Hovedmålet vårt per nå er å få annerkjent “Intergenerational equity” i den kommende avtalen. Hvis det blir godkjent vil fremtidige handlinger måtte ta hensyn til at det faktisk er flere generasjoner som skal leve på denne planeten, noe vi per dags dato ikke føler blir gjort. Intergenerational equity betyr at fremtiden ikke kan diskonteres, altså at fremtidens behov er like mye verdt som dagens. Nåtidens praksis er å ha negativ rente på fremtidens behov, det mener vi er skammelig feil. For å fremme budskapet vårt har vi drevet lobbyvirksomhet mot forskjellige lands delgater. Spesielt Are har vært en pådriver der. Han klarte, på gebrokkent spansk, å få diverse forhandler med på laget.

Spire i Lima på COP20 Jeg valgte den litt mer radikale varianten og ble med på planlegging av en demonstrasjon. Vi bestemte at vi skulle ta tape over munnen for å symbolisere at fremtidens generasjoner ikke kan snakke for seg selv. Vi laget plakater for å få frem budskapet vårt og hadde lobbyister som snakket med presse og forhandlere. Det ble ett massivt oppmøte der sikkert 30 pressefolk inkludert direktesendt tv dokumenterte seansen. Spessielt morsomt var det da jeg tok tapen fra munnen og pekte på en tilfeldig person og sa : Du er min bestemor ; Ikke diskonter fremtiden min. Jeg ble perpleks da personen svarte at, nei det var hun ikke. Jeg sa ; jo, i mine øyne er du det. Jeg er nemlig født i år 2030, og vil bli preget av de beslutningene som tas nå. Det var en meget motiverende seanse. Jeg merker at entusiasmen stiger og at den egentlige makten virkelig ligger hos ungdommen. Jeg har nå vært en uke på klimaforhandlingene. Det har skjedd mye spennende men forhandlingene har egentlig ikke gått fremover. Jeg hører rykter om at det kanskje skal forhandles konkret i dag, så mulighetene er defintivt tilstede for fremgang. Dessverre skal jeg ikke være tilstede på konferansen denne siste uken, så Are skal ta på seg ansvaret for videre formidling av progresjonen. Spire i Lima på COP20   Neste uke er det også en marsj for klimaet. Der skal tusenvis markere behovet for en renere verden. Jeg gleder meg veldig og skal selvfølgelig rapportere om det. Jeg har det forsåvidt bra, solen skinner og energinivået er på topp. Adios   Skrevet av: Jonathan

Leave a Reply