Hvorfor kaster vi mat når de sulter i sør?

Vi kaster 50% mer mat enn for ti år siden, skriver Dagbladet. Og det meste kunne vært spist. Som barn ble jeg bedt om å spise opp maten min med begrunnelsen at det var mange barn i Afrika som sulter. Da var det bare å spise opp, og det gjør jeg fortsatt. I hvert fall det jeg får servert.

Av: Andreas Viken Førster

“Hver dag havner minst en halv kilo mat og matrester i søppelkassa i hver husstand,” står det i Dagbladet. Det er så mye at man må gjøre noe med det. Men hva? Som forbrukere er det klart vi kan planlegge, vi kan forsøke å porsjonere bedre, og kanskje vi kan spare på rester og lage restemåltider. Det hadde jeg mye av når jeg var yngre, men nå er det svært sjelden. Er det en endring som har skjedd fra foreldregenerasjonen til min generasjon? Annechen Bugge, matforsker ved statens institutt for forbruks- forskning, sier til Dagbladet: “Vår generasjon bruker mindre restemat enn tidligere generasjoner. Vi har et mer råflott kosthold. Urbane mennesker med høy utdannelse ser på ferdigmat som lavstatus. Disse matkulturelle trendsetterne foretrekker mer avanserte matløsninger.”

Kanskje foretrekker vi “ferskere” og “friskere” mat nå enn tidligere. Men det har kanskje vel så mye å gjøre med markedsføring som også blir trukket fram. I saken til Dagbladet kan det virke som om matforskeren kritiserer utvalget i butikken når hun snakker om “mengden mat”. Jeg tolker det som om hun kritiserer de store forpakningene som ofte er på tilbud. På den måten fristes vi forbrukere til å kjøpe store mengder mat som blir liggende og til slutt blir dårlig. I kombinasjon med en frykt for datostemplingen fører nok dette til at mye mat kastes.

Nå kan man vel si at de som handler burde vite bedre enn å kjøpe mer mat enn de klarer å spise opp. Selv er jeg en fornuftig forbruker syns jeg selv. Likevel lot jeg meg friste av en økonomipakning med gulost for et par uker siden. “Den holder lenge,” tenkte jeg. Vel, det gjorde den ikke. En ganske så muggen ostebit havna rett i dunken forrige uke. Sånn går det når man lar seg lede av gode tilbud, og ikke bruker fryseboksen flittig. Jeg er nok delvis skyldig selv, men det er jo alltid de store forpakningene som er på tilbud. Og jeg er bare meg i husstanden, men har likevel lyst til å gjøre gode kjøp. Hva skal jeg gjøre da?

5 comments on “Hvorfor kaster vi mat når de sulter i sør?
  1. Jeg synes det er bra at Dagbladet nok engang tar opp dette, jeg er selv en av disse “matsynderne”.

    I disse pastadager er det alt for enkelt å ta for mye enn for lite, ikke bare fordi en “safer” måltidet, at alle blir mette. Ikke minst har vi nok kroner å rutle med og en pose pasta eller noen ekstra hundregram kjøtt kan vi ta oss råd til.

    Sløseriet er det i bunn og grunn vi forbrukere som kan gjøre noe med, det blir litt for lett å skylde på “the corporation”, til tross for at de helt klart medvirker til vestens overforbruk. Det er liten tvil i at det er oss forbrukere som mangler kreativitet på kjøkkenbenken og ikke minst som gjør fråtseinnkjøp.

    En trenger ikke gå så fryktelig langt tilbake i tid, si en 20-30år og tenker over hva som fantes i butikkene og hvilke råvarer som var tilgjengelig da så var det begredelig sammenlignet med dagens supermarkeder. Det at vi nå kan komplisere til matrettene gjør også at lysten på et “anerledes” måltid lett gjør at en heller kaster restene fra fiskemiddagen kvelden før og lager seg en real mexicansk dinner fiesta!

    Så hva kan vi gjøre? Vi kan selvfølgelig informere og oppfordre til holdningsendringer men først og fremst tror jeg det er lurt å starte i oss selv og vise at vi kan lage både god og spennende mat ut av gårsdagens rester. To av de mine favorittretter er blandt annet tradisjonell restemat; pizza og gryteretter.

  2. Jeg vil jo først påpeke at transaksjonskostnader er underliggende her. Hadde det vært mulig, kunne vo jo skippet overskuddet vårt til Afrika, og solgt det der for en billig penge til sultne mennesker. Men det er ikke særlig lønnsomt, fordi transaksjonskostnadene ved å gjøre det er langt større enn nytten.

    Videre er dette et klassisk tilfelle av imperfekt informasjon i markeder. Frodi vi ikke vet nøyaktig hva vi skal spise de neste 10 dager, handler vi litt på måfå. Og fordi mat i Norge er svært billig relativt til kjøpekraften, og fordi ulempen ved å ikke ha mat er relativt stor, satser vi heller på å ha litt for mye enn litt for lite. Det fører riktignok ikke til optimal effektivitet, men så har jo forsikring også til alle tider kostet, og nytten av å ha mat til enhver tid er langt større enn ulempen ved å kaste noe i ny og ne.

    Videre er det en empirisk sannhet at dersom inntekt øker mer enn matpriser, så endres forbruksmønsteret av mat. Vi ser det i land som Kina i dag, den sterkt økende middelklassen endrer sitt kosthold, og spiser mer proteiner og mer variert.

    Det høres snedig ut, men i bunn og grunn kaster vi mat, fordi det er mer lønnsomt enn å la være.

  3. Tord,

    Selv om vi har stor kjøpekraft og ikke taper stort økonomisk ved å kaste mat, må vi kanskje kunne håpe på at folk ikke sløser for det. Å begrunne atferd kun ut fra økonomi syns jeg kanskje blir litt tynt i denne sammenhengen. Dette er et spørsmål om våre holdninger, ikke økonomi.

    I tillegg er det ingen tvil om at vi har et forvridd system for internasjonal handel av landbruksprodukter, og det er vel kanskje vel så sentralt i denne sammenhengen?

    -Andreas Viken Førster

  4. Priser skal i utgangspunktet reflektere hvor mye ressurser som er lagt ned i en vare. Dersom noe er billig, betyr det at mengden ressurser nedlagt i varen er lite. Dersom noe er dyrt, betyr det det motsatte. Dette holder for “det perfekte marked” eller det “frie marked”. Disse markedene eksisterer selvsagt ikke, men er teoretiske konstruksjoner. Allikevel har det vist seg at prissignaler gitt gjennom markedsmekanismen er relativt mer presise enn andre måter å beregne ressursinngangen i en vare på, så generelt kan vi stole på at en vare er billig fordi ressursinngangen er liten.

    Men, påpeker du, vi har et noe forvridd system for internasjonal handel med mat. Det er korrekt. Vi har et annet problem også, og det er stor grad av monopolisering i landbrukssektoren. Videre har vi det enorme gapet i produktivitet mellom en gjennomsnittsarbeider i Norge, og en gjennomsnittsarbeider i f eks Malawi. De ressursene som for oss er relativt små og lite interessante, kan bety forskjellen på liv og død i Malawi. Ergo er det god grunn til å tro at markedsmekanismen kanskje ikke fungerer optimalt for distribuering av mat, i hvertfall ikke på globalt plan.

    Og ja, holdninger er selvsagt viktig, og holdninger styrer adferd i stor grad. Men dersom det å følge visse holdninger blir uforholdsmessig kostbart kontra å endre holdninger, ja, da endrer mennesker holdninger.

    Mat har ikke alltid vært billig i Norge. I dag bruker vi rundt 10% av inntekten vår på mat. Det er svært lite, både i historisk og global sammenheng. Og vi bruker ikke lite midler på mat fordi vi er flinke til å utnytte maten så godt, for det er vi ikke, vi gjør det fordi det er så billig. Og siden mat er så billig, har vi ikke noe insentiv til å planlegge nøye, spise tørt brød i stedet for nybakt, osv. Og da gjør vi det heller ikke, og holdningene våre endrer seg.

    Dermed blir det også mye mer effektivt å øke matprisen enn å endre holdnigner dersom målet er at det skal kastes mindre mat.

Leave a Reply