Kampanje og selvransakelse- Refleksjoner fra en ny Spire

Spire. Har det noe med mat å gjøre?

Da Spire – Utviklingsfondets ungdom i sommer annonserte etter personer som kunne være med på feltarbeid til Brasil, kunne jeg ikke la sjansen gå fra meg. Neste års kampanje skulle handle om bruk av soya fra Brasil i norsk landbruk, og i løpet av feltarbeidet skulle man søke å finne ut av hvordan den stadig ekspanderende soyaproduksjonen påvirket mennesker og miljø i Brasil. Mitt hovedfokus i studiene har vært Latin-Amerika og urfolks rettigheter, spesielt når det er snakk om ressurshåndtering. Dette måtte jeg jo bli med på. Jeg la inn en søknad, var heldig og ble valgt ut til å være med på reisen. Jeg visste lite om Spire, fra før men fra diverse stands og seminarer på Blindern visste jeg at organisasjonen var opptatt av matsikkerhet og miljø og sånn. Ikke mitt spesialfelt, men ingen kan vel mene at tilgang til sunn og trygg mat for alle ikke er viktig? Jeg følte meg uansett hjemme allerede på første møte. Disse folka lignet meg. Det var lite hempklær, dreads og konspirasjonsteorier, bare en flokk med blide unge mennesker som var opptatt av global rettferdighet, matsikkerhet og bekjempelse av fattigdom, mange av de samme tingene som jeg selv.

Spires nye kampanje, soyalandet

Siri har laget fremdriftsplan som vi kan ta og føle på! F.v: Charlotte, Jela og Anna.

Jeg tror jeg hadde forventet å bli tildelt et satt oppdrag med fastsatte mål og datoer. Noe a la ”Dette skal dere finne ut av og slik skal dere gjøre det – innen denne datoen.” I stedet tok møtet form av en idémyldring der alle ble hørt og mine egne tanker og forslag faktisk ble tatt godt i mot. Vi som skulle reise ble vist tillitt og gitt ansvar for selv å utforme feltarbeidet. Vi satt visst med verdifull kunnskap, vi. Det er vel slik det er å være aktiv i en ungdomsorganisasjon.

Også møtte jeg Nora for første gang. I ukene som kom skulle vi tilbringe hver eneste time sammen, slik det jo ofte er når man reiser. Man deler hotellrom, spiser alle måltider sammen og må samarbeide om å legge planer og håndtere reisebudsjettet. Hvem som helst kan komme til å gå hverandre på nervene på en slik tur. I Brasil skulle vi også få selskap av en tredje spire, Aurora, som tok turen fra Argentina for å være med på moroa og for å tolke for oss. Nora og Aurora viste seg begge å være fantastiske reisefølge, og selv etter noen runder med magesyke, avlyste intervjuavtaler og soving på murgulv, kom vi like godt overens. Mer om feltarbeidet vårt kan dere lese her, her og her!

Spire på feltarbeid i Brasil

Fra Spires feltarbeid i Brasil tidligere i år

 

Det begynner å bli en stund siden vi kom hjem fra Brasil med masser av materiale, inntrykk og ny kunnskap i bagasjen. Da skulle jobben begynne med å få kunnskapen ned på papir og ut i verden i form av rapport, debattinnlegg, foredrag og kreativt kampanjearbeid. Dette hadde jeg ikke vært med på før. Men det er ingen bedre måte å lære på enn å bare gjøre det. Derfor hang jeg på tråden med Stortinget og prøvde å få noen av de folkevalgte til å komme og svare for seg på debatt om soya i jordbruket på Litteraturhuset. Jeg reiste til Otta for å diskutere temaet med AUF Oppland. Jeg fikk innlede på Spires arrangement på Globaliseringskonferansen. Jeg har fått utfordret min egen komfortsone, og lært å stole mer på meg selv og mine kunnskaper. På kampanjemøtene har kampanjeleder Siri stålkontroll på agenda og tidsbruk. Hun organiserer, delegerer og initierer, samtidig som alle får like mye plass og lik anledning til å komme med innspill og ideer til hvordan kampanjen kan nå så mange som mulig. Maria U reiser helt fra Ås for å være med på kampanjemøtene og har lagt inn en beundringsverdig innsats for å organisere besøk til flere norske gårder. Anna ildsjel har så mange prosjekter på gang at jeg skjønner ikke hvordan hun år det til. Og Nora er den som tar i mot alt av materiale for å sette det sammen i en endelig rapport. Som ganske ny i Spire må jeg bare ta av meg hatten for alle de flotte menneskene jeg har fått gleden av å bli kjent med.

Spire på gårdsbesøk på Sotra for kampanjen

Feltarbeid for kampanjen –  på norske gårder

Jeg ble ferdig på Blindern i fjor. Tiden med daglige samtaler om okkupasjonen av Vest-Sahara eller mikrofinans i Bangladesh over presskannekaffe og knekkebrød med makrell i tomat er derfor dessverre over. Men i Spire har jeg igjen gleden av å snakke om de viktige tingene med folk som virkelig bryr seg. Hvorfor bruker ikke flere lunsjpausen sin til å diskutere hvordan moderne kolonialisering av dyrkbare landområder truer matsikkerheten til millioner av småbønder i lavinntektsland?

Her sitter vi altså i Mariboes gate og spiser Rachels brownies, og ikke bare snakker vi om problemene og urettferdigheten, men også: hva kan vi skal gjøre for å få en slutt på det, sånn helt konkret. Mari, navet i organisasjonen, utstråler en beundringsverdig harmoni der hun sitter og strikker og følger med. Hun nikker når noen sier noe klokt, og legger gjerne til noe enda klokere. Hun tar ikke mer plass enn oss andre, alle er like viktige her. Også diskuterer vi da.

Spires nye kampanje, soyalandet

Noen av spirene fra kampanjegruppa. F.v: Ulrike, Rachel, Anna, Maria, Jela og Tori

Klarer vi å vekke politikere og forbrukere? Hvordan skal vi, med mildt sagt begrensede midler få folk til å tenke gjennom sine egne handlemønstre slik at verdens ressurser blir litt mer rettferdig fordelt? Løpesedler, plakater? Kanskje vi skal kle oss ut som soyabønner? Ordspill? Hva rimer på soya? Noia? Tja.. men dette skal vi få til!

Spire. Det har noe å gjøre med dyktige, kunnskapsrike og engasjerte mennesker som legger inn time etter time med arbeid ved siden av jobb og studier uten annen betaling enn tilfredsstillelsen ved å være med på å gjøre verden til et litt mer rettferdig sted. Spire handler om unge som vet at vi ikke lenger kan sløse med og misbruke jorden vi har fått til låns. Spire handler om mat og om veldig mye mer.

Skrevet av: Maria Skaare

 

 

 

Leave a Reply