Jeg, en teknologioptimist?

For noen dager siden gikk årets største klimahappening av stabelen – Zerokonferansen 2014. Her samlet Norges viktigste folk innenfor miljøbevegelsen, næringsliv og politikken seg for å bli inspirert og lære mer om hvordan vi kan begynne det grønne skiftet mot lavutslippsamfunnet.

Konferansene til Zero er et stort bransjesirkus, med høy dressfaktor og proft sceneopplegg. Første dagen ble kickstartet med et legendarisk fem–minutters show fra Ylvis. De framførte powerlåten Jan Egeland som introduksjon til – nettopp – Jan Egeland, som holdt første innlegg. Dagen fortsatte med en haug med 15-minutters innledninger kun avbrutt med lunsj- og minglepauser fra tid til annen.

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Det er lett å bli oppstemt av å være på Zerokonferansen. Alle innlederne bidrar til den sterke “yes we can”-stemningen som er budskapet til hele konferansen, og meningen er nok først og fremst å motivere næringsliv og bedrifter til å bli giret på klimavennlige teknologiske løsninger. Om man kan få bedriftene til å konkurrere seg imellom om å være mest klimavennlige, samtidig som de sparer penger, vil mye av jobben for å motvirke klimaendringene være gjort. Sånn sett er konferansen også veldig vellykket: det er helt klart blitt et sentralt sted å være for alle bedrifter som vil profilere seg som klimabevisste. I tillegg er det en så svær happening at politikerne gladelig stiller opp. Det er bra.

Zero er opptatt av å vise fram hvordan klimavennlig teknologi vil være avgjørende for å nå lavutslippssamfunnet. Zeros leder Marius Holm holdt en inspirerende innledning hvor han mente Norge burde sette seg som mål å kutte klimautslippene med 50 % innen 2030. Nylig bestemte EU seg for å kutte 40 % på samme tid, og Zero mener vi bør ha ambisjoner om mer siden vi per i dag vet vi kan nå 40 % og det sannsynligvis vil komme ny og mye bedre teknologi i årene framover som gjør at vi kan kutte enda mer. Måten vi skal nå det på er gjennom el-biler, el-ferger, satsing på vannkraft, vindkraft og solceller, bioenergi og karbonfangst og lagring. Alt som trengs er modig politikk som gjør at det lønner seg å velge klimavennlig!

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Man kan lett bli en reinspikka teknologioptimist av slikt snakk, og det hele virker jo ganske tilforlatelig og enkelt, om vi bare bruker de riktige virkemidlene og alle vertkøyene i kassen, som Marius Holm så fint sa det. Og alt dette ER kjempeviktig! Vi er nødt til å legge om investeringer, satse på fornybart og gjøre det lønnsomt å velge klimavennlig. Men likevel er det noe i meg som tenker at dette ikke er nok. Det er ikke nok å tenke at ny teknologi kommer til å løse alt. Og det er her Zero har det så enkelt når vi andre har det litt vanskeligere: Zero er jo kun opptatt av hva som kutter klimagassutslipp. Mange av oss andre er også opptatt av forvaltning av naturressurser i det store bildet.

For eksempel er det jo kjempeflott hvis alle nye biler som blir solgt i Norge er el-biler. Det vil kutte masse i utslippene. Men det krever jo fremdeles ressurser å produsere el-biler. Det krever råmaterialer og energi å lage en slik bil, og fram til vi klarer å skape produksjonssystemer hvor alle materialer resirkuleres 100% (såkalte closed loop-systemer), vil vi ha et problem med ressurslekkasje. Med andre ord: Så lenge vi produserer stadig flere produkter, vil vi fremdeles ha store miljø- og klimaproblemer.

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Foto: Marius Nyheim/Zerokonferansen.no

Derfor er det ikke nok å kun tenke på kutt i bruken av produkter. Vi må også tenke på hvor mye vi faktisk produserer, hvilke materialer som går inn i produksjonen og hvordan produksjonen veies opp mot naturressursene (for eksempel energiproduksjon opp mot tradisjonelt miljøvern). Når man er på zerokonferansen, er det lett å få inntrykk av at vi ikke trenger å gjøre endringer i konsumet vårt, at vi bare kan fortsette å vokse og kjøpe stadig mer så lenge det vi bruker slipper ut mindre klimagasser. Men det er selvsagt ikke nok å kutte litt i klimautslippene dersom kuttet blir spist opp av økt forbruk.

Jeg tror vi må se på produksjon og forbruk i en mye større sammenheng, hvor klimagassutslipp kun er én del av et større bilde. Et reelt skifte til lavutslippsamfunnet må også innebære at vi gjøre reelle endringer i forbruket vårt, og begynner å forbruke mindre og smartere enn i dag. Vi må tørre å si at en eller annen gang må det si stopp: vi har faktisk mer enn nok. Vi trenger ikke kjøpe mer.

Så jeg har nok ikke blitt en ekte teknologioptimist helt enda. Det beste med Zerokonferansen? Det var mange spennende foredrag i løpet av de to dagene. Men høydepunktet for meg var nok begynnelsen. Ylvis: ingen over, ingen ved siden.

Skrevet av Mari Gjengedal, leder for Spire

Leave a Reply