GMO: Samfunnsnyttig?

Mandag 22. september arrangerte Human-etisk forbund i Ås og Vestby en debatt om GMO på Vitensenteret ved universitetet i Ås. Anna Karlsson fra Spires matutvalg satt i panelet, sammen med Bjørn Myskja fra Bioteknologirådet, Ingrid Olesen fra Nofima og Odd-Arne Olsen, professor ved Universitetet i Ås (NMBU).

Utgangspunktet for debatten var spørsmålene: Trenger du og jeg genmodifiserte organismer i maten? Trenger verden GMO for å bli mett? Eller er det store industrier som trenger GMO for å sikre sine interesser?

Spire deltar på GMO-debatt på Ås

Leder for Ås og Vestby Human-etisk forbund Per Bratterud ønsket velkommen

Både Bjørn Myskja og Odd-Arne Olsen virket begge relativt positive til GMO-teknologi og potensialet den kan ha. De var også åpen for at det kan være relevant å innføre GMO i Norge i framtiden, dersom det trengs for å for eksempel opprettholde norsk matproduksjon. Ingrid Olesen fra Nofima var derimot mer negativ, og understreket uforutsigbarheten og risikoen ved å ta i bruk denne teknologien. Hun la vekt på at mer tradisjonelle avlsmetoder kan gi like gode resultater, være med stabil og ha en positiv utvikling over mange år. Anna fra Spire presiserte at Spire ikke er mot GMO på et prinsipielt grunnlag, men at det på nåværende tidspunkt ikke har vist seg at GMO bidrar til de positive effektene som produsentene hevder. Hun la vekt på det internasjonale perspektivet, og at utvikling, miljø, sult, helse og maktfordeling er nødt til å ses i sammenheng når det gjelder GMO og den globale matproduksjonen.

Spire deltar på GMO-debatt på Ås

Erik Wold styrte ordet

Foreløpig har ikke GMO i seg selv beviselig bidratt til å minske sulten i verden, fordi sult er et resultat av skjevfordeling av ressurser og ikke mangel på mat totalt sett. GMO er også et element i maktkonsentrasjonen av matmarkedet, hvor de store selskapene tar kontroll over stadig mer av næringskjeden. Her er GMO kun en del av et større og bekymringsfullt bilde. Det faktum at rike selskaper eier stadig mer av produksjonsmidlene er ikke positivt for fattige småbønder, som i stor grad er dem som sulter i verden. Foreløpig er også GMO en kapitalintensiv form for produksjon, og det er kun storbønder som har råd til såfrø, sprøytemidler, gjødsel, store maskiner og store landområder som har mulighet til å dyrke GMO. I tillegg har flere viktige instanser, blant annet i FN, slått fast at industrilandbruket som dominerer i store deler av verden ikke er bærekraftig, og at vi må gå over til mer agroøkologiske metoder som bygger opp økosystemene istedenfor å ødelegge dem. Her bidrar ikke GMO-ene som brukes i dag positivt.

Holdningene til genmodifiserte organismer varierte både blant paneldeltakerne og blant publikum, som også kom på banen utover i debatten. Bioteknologiloven vi har i Norge, var grunnlaget for mye av debatten. Denne loven slår fast at GMO bare kan innføres i Norge dersom den ikke skader miljø eller helse, dersom det bidrar til bærekraftig utvikling og har en samfunnsnyttig gevinst. Under denne loven er ikke noen GMO-er innført i norsk mat og fôr foreløpig, selv om norsk fiskeoppdrett har dispensasjon til å bruke GMO (denne har de ikke tatt i bruk foreløpig fordi norske forbrukere generelt ikke ønsker å spise GMO-produkter).

Spire deltar på GMO-debatt på Ås

Ingrid Olesen fra Nofima

Men hva ligger egentlig i begrepet samfunnsnytte? Det ble argumentert i debatten at dersom man for eksempel ikke klarer å få tak i GMO-fri soya til norsk dyre- og fiskefôr fordi det blir produsert så lite av det, så vil det være samfunnsnyttig å begynne å bruke GMO for å opprettholde norsk matproduksjon og ivareta landbruks- og oppdrettsnæringen. Her kan man altså tenke seg at matsikkerhet og arbeidsplasser kan bli brukt som argument for å innføre GMO i Norge, og det med Genteknologilovens velsignelse fordi det kan argumenteres for å være samfunnsnyttig. Foreløpig er GMO-fri soya noe dyrere enn GMO-soya på verdensmarkedet. Kan det også være “samfunnsnyttig” å gå over til GMO-soya for å presse kostnadene i matproduksjonen enda mer ned, slik det stadige effektiviseringspresset krever?

Spire kan ikke utelukke at GMO-varianter en gang i framtiden kan ha reelle positive effekter for samfunnet og for bærekraftig utvikling. Kanskje klarer faktisk denne teknologien en gang å produsere supergode sorter som svarer på reelle problemer, som ikke ville kunne blitt produsert gjennom vanlige avlsteknikker, og som bidrar til rettferdig fordeling og bærekraft gjennom utelukkende positive konsekvenser. Men foreløpig er det ikke noe i utviklingen som gjør at det ser ut til å skje med det første, hvilket hele panelet var enige om. Hvorfor? Fordi det foreløpig er storkapitalen og de rikeste selskapene som har råd til å utvikle og selge GMO. Og de er interessert i å tjene penger fra dem som har råd til å betale, ikke utrydde verdens sultproblem.

Spire deltar på GMO-debatt på Ås

Panelet (fr.v): Ingrid Olesen fra Nofima, Bjørn Myskja fra Biotekrådet, Anna Karlsson fra Spire og Odd-Arne Olsen, professor ved Universitetet i Ås ( NBMU). Erik Wold var ordstyrer, og Per Bratterud (leder for Ås og Vestby Human-etisk forbund) ønsket velkommen.

Så kan vi spørre oss: Er det samfunnsnyttig at norske forbrukere stadig får billigere mat framfor mat laget på norske ressurser og innenfor et bærekraftig system? Og kan vi en gang ende opp med en situasjon hvor det som er “samfunnsnyttig” for Norge går på tvers av det som er samfunnsnyttig globalt?

Spire mener GMO er et forsøk på å løse overfaltiske problemer,  mens det er selve grunnmuren i vårt produksjonssystem det er noe galt med. GMO har gode livsbetingelser så lenge det er snakk om å produsere stadig mer mat med færre arbeidshender innenfor et system som vektlegger utpining av naturressurser framfor et helhetlig og langsiktig system. Det som trengs er en grunnleggende endring av hele systemet, slik blant andre FN har anbefalt mangfoldige ganger. Vi må gå fra kvantitet til kvalitet, fra masseproduksjon til næringsrik mat, fra “samfunnsøkonomisk nyttig” til bærekraftig, fra langreist og intensivt til kortreist og respektfullt. Det som gir mest mening fra et økologisk perspektiv, er å utnytte de ressursene man har der man har dem, og deretter diskutere hva som trengs å importeres. I dagens politikk er det kun fokus på å produsere mye og billig, og da har vi endt opp med en merkelig situasjon hvor langreist soya fra Brasil er mer “rasjonelt” å bruke enn de ressursene vi har utenfor vårt eget stuevindu. Dette er kanskje bra for å holde kostnadene nede, men det er ikke bra for miljø, for matsikkerhet, for klima, for helse eller, tør jeg påstå, for samfunnsøkonomien. Det er ikke samfunnsøkonomisk nyttig at arbeidsplassene i matproduksjonen blir færre og færre, og at man importerer kunstig billig mat framfor å utvikle nasjonal fôrproduksjon og industri nasjonalt.

Oppsummert: GMO er foreløpig kun en avsporing og et forsøk på å fikse symptomene framfor å gjøre noe med selve sykdommen. Det som trengs er en helomvending til et globalt bærekraftig system, og da har ikke GMO eller det intensive industrielle landbruket kommet med noen reelle løsninger.

Mari Gjengedal, leder for Spire

 

Leave a Reply