Matkrisen treffer Norge, men poteten kan redde oss

Rema 1000 har nå begynt å hamstre ris kan vi lese på nettutgaven til Dagbladet. Vi er godt skjermet i Norge, men det kan skje at stigende matpriser får konsekvenser her i landet også. Samtidig melder The Guardian om en liten handelskrig mellom EU og USA over subsidier til biodrivstoffproduksjon.

Av: Andreas Viken Førster

Rishamstringen til Rema 1000 er nok ikke så alvorlig, men det er tydelig at matkrisen får konsekvenser globalt. (Også er det mye mer interessant for norske medier med lokale vinklinger på globale saker. Det selger jo.) Uansett er det positivt at mediene bevarer sitt fokus på matkrisen, for her er det stadig nye hendelser og momenter som driver saken fram.

Såkalt “splash and dash” import er på agendaen i EU om dagen. I The Guardian forklares det godt hvordan dette fungerer: “US biodiesel exports are subsidised by up to $300 a tonne. Some trading firms have also been shipping biofuels to the US, where they add a “splash” of mineral diesel to qualify for the subsidy and then send the fuel back to the EU. These exports have risen dramatically since last year, causing what the EBB (red. anm: European Biodiesel Board) calls “severe injury” to European producers.”

Biodiesel, som altså skal være et miljøvennlig alternativ, blir fraktet fra Europa til USA for å tilsette litt mineraldiesel som utløser subsidier, for så å bli fraktet tilbake til EU-land. Det kan da ikke være bra. EBB har nå levevrt en klage hvor de sier at USAs urettferdige subsidier forårsaker dumping av biodrivstoff i EU-land, hvor igjen nye subsidier utløses.

Mulig jeg forklarer litt dårlig, i kombinasjon med at det er vanskelig å forstå. Argumentet er at amerikansk produsksjon av biodrivstoff presser produsenter i EU ut av markedet ved hjelp av urettferdige subsidier. Det hele kan virke som et biodrivstoff-kappløp hvor man glemmer hensynet til matproduksjon. Den senere tids handelskrig kommer visstnok fra økningen i biodrivstoffproduksjon i USA som et middel mot avhengigheten av olje. Samtidig vurderer EU om de bør vike fra målet om 10% innblanding av biodrivstoff innen 2020, ettersom det pårvirker matproduksjonen.

Kanskje er løsningen poteten? 2008 er av FN utpekt til det internasjonale potetåret, og poteten er en plante med stort potensiale. The Economist hadde en liten hyllest til poteten tidligere i år. Og starten på den artikkelen sier så mye: “It Is the world’s fourth-most-important food crop, after maize, wheat and rice. It provides more calories, more quickly, using less land and in a wider range of climates than any other plant. It is, of course, the potato.”

Hurra for poteten!

5 comments on “Matkrisen treffer Norge, men poteten kan redde oss
  1. Det en ser i dag er alvorlig fordi at matvarepriskrisen har ført til at finansspekulantene har kommet over i råvaremarkedet spesielt på matvarer. Dette gjør igjen at en ser en hamstring av mat slik som rimi som igjen gjør at largene tømmes ennå mer. Også har man de psykoligiske konsekvensen av dette igjen; Frykt! Dette gjør igjen at Vesten kjøper opp mat som igjen gjør at maten de fattige skulle hatt, blir fraktet til lagere i Vesten fordi det plutselig har kommet denne panikken om at det ikke er mer mat i verden. Det er til dagsdato nok mat, men det er sånn at forbrukere i Sør må betale mer for maten. Jeg tror vi må holde hodet kaldt og ikke la oss rive med på tanken om at det ikke er nok mat til alle.

  2. Potetvandaler.
    Desverre er Norsk matvarehandel helt uten potetkompetanse. De legger poteten udekket i åpne lyse disker. Dette gjør de sikkert i den hensikt å friste forbrukeren til å kjøpe den.
    Men forbrukeren har gått i norsk skole og er potetkyndig. Han/hun vet at en potet skal oppbevares mørkt. Ved det minste lys utvikler poteten solanin, et stoff som er giftig for oss. Særlig skadelig for små barn, men i store konsentrasjoner kan det også bli dødelig for voksne.Den vanligste oppskriften på hvordan du lager dette giftstoffet er å legge en potet slik at den får lys på seg.
    Har poteten ligget så lenge i lys at den har utviklet litt grønnfarge, kan du være helt sikker på at giftstoffet er i poteten.
    Matvarekjedene er på denne måten potetvandaler.
    De får et parti sunne,gode poteter og for å friste kunder belyser de dem ekstra fint, for så å kunne tilby kunden sine spesiallagede solaninpotete,garantert grønne
    og passe giftige for hele familien.
    Alle utdannede mennesker snur ryggen til den mishandlede poteten og kjøper noe annet.
    Jeg tror desverre atdenne potetvandalismen ikke dreier seg om uvitenhet, men om en nøye planlagt strategi for å oppnå et ønsket/ villet resultat.
    Butikkfolk har alltid hatet sine kunder og ser her en rafinert hevnmulighet ved å selge vakre snikforgiftede produkter
    til den dumme “Ola Potit”. I tillegg hater de poteter og bruker dette som en ren utryddelsesstrategi.
    Det er litt av samme strategien de har overfor ferskvaredisken og frysedisken,(for dem som er bedre orientert om forholdene der).

  3. Potetvandalisme!
    Desverre er Norsk matvarehandel helt uten potetkompetanse. De legger poteten udekket i åpne lyse disker. Dette gjør de sikkert i den hensikt å friste forbrukeren til å kjøpe den.
    Men forbrukeren har gått i norsk skole og er potetkyndig. Han/hun vet at en potet skal oppbevares mørkt. Ved det minste lys utvikler poteten solanin, et stoff som er giftig for oss. Særlig skadelig for små barn, men i store konsentrasjoner kan det også bli dødelig for voksne.Den vanligste oppskriften på hvordan du lager dette giftstoffet er å legge en potet slik at den får lys på seg.
    Har poteten ligget så lenge i lys at den har utviklet litt grønnfarge, kan du være helt sikker på at giftstoffet er i poteten.
    Matvarekjedene er på denne måten potetvandaler.
    De får et parti sunne,gode poteter og for å friste kunder belyser de dem ekstra fint, for så å kunne tilby kunden sine spesiallagede solaninpotete,garantert grønne
    og passe giftige for hele familien.
    Alle utdannede mennesker snur ryggen til den mishandlede poteten og kjøper noe annet.
    Jeg tror desverre atdenne potetvandalismen ikke dreier seg om uvitenhet, men om en nøye planlagt strategi for å oppnå et ønsket/ villet resultat.
    Butikkfolk har alltid hatet sine kunder og ser her en rafinert hevnmulighet ved å selge vakre snikforgiftede produkter
    til den dumme “Ola Potit”. I tillegg hater de poteter og bruker dette som en ren utryddelsesstrategi.
    Det er litt av samme strategien de har overfor ferskvaredisken og frysedisken,(for dem som er bedre orientert om forholdene der).

  4. Pingback: Importmat for $1 trillion « Spirebloggen

Leave a Reply