Spirende Uro

Dette var innlegg i Klassekampen torsdag 4. februar

av Christian Bull og Trygve Larsen Morset, Spire

Den 4. januar i år trykte klassekampen en artikkel om Spires julegaveaksjon hvor vi ga såkorn til statssekretær Mina Gerhardsen og hele Stortinget. I ettertid har vi fått en rekke reaksjoner på noen upresise uttalelser vi hadde på trykk i denne artikkelen. I den forbindelse vil vi gjerne komme med noen presiseringer.

Bakgrunnen for aksjonen var norske krav ovenfor fattige land. Norge har i de siste årene framforhandlet en rekke frihandelsavtaler gjennom EFTA. Sammen med Sveits, Liechtenstein og Island setter Norge strenge krav for å gi fattige land markedsadgang til vårt område. Et av disse kravene er UPOV-tilknytning.

UPOV er, som nevnt i artikkelen, et internasjonalt regelverk som sikrer kommersielle planteforedleres økonomiske interesser ved å gi dem midlertidig monopol på kommersiell utnyttelse av beskyttede såvarer. Norge er selv en del av dette regelverket (den ”snille” 1978-versjonen) og har gjennom EFTA krevd at en rekke andre land skal være tilknyttet regelverket (1991-versjonen). Eksempler på dette er Jordan, Libanon, Marokko, Tunisia, Egypt, Albania, Serbia og Peru. Regelverket er altså ikke nytt, slik det stod i artikkelen. Det er heller ikke nytt at EFTA-landene krever slik tilknytning i sine frihandelsavtaler. Det er derimot forkastelig.

Regelverket (særlig UPOV-91) svekker småbønders rettigheter og undergraver deres muligheter for å sikre sitt levevilkår gjennom sårbarhetsreduserende jordbrukspraksiser. Store internasjonale agroselskap (som sveitsiske Syngenta) kan foredle videre på en kornvariant som er dyrket fram over generasjoner med avl, og få planteforedlerrett til den ”nye” sorten. Slike beskyttede såkorn må kjøpes av rettighetshaveren, det vil si at bønder ikke kan benytte såkorn fra egen avling uten å betale for det. Når bønder mister muligheten til å lagre, bytte og selge såkorn av egen avling mister de også et av de viktigste virkemidlene de har i kampen mot et stadig mer uforutsigbart klima, nemlig muligheten for å øke biomangfoldet på egen jord. Dessuten vanskeliggjør det tradisjonell planteforedling.

UPOV-91 regulerer i praksis fram private monopoler på verdens viktigste fellesressurs, nemlig det genetiske mangfoldet i jordbruket. Det dreier seg ikke om patenter slik det stod i artikkelen, men om plantesortsbeskyttelse. Kombinert med utstrakte patentrettigheter på såvarer gjennom TRIPS-avtaler, bidrar derimot UPOV til en internasjonal regulering som svekker småbønder og styrker de store internasjonale agroselskapene.

Vi i Spire mener denne utviklingen er diametralt motsatt av den som trengs. Det var derfor vi ga bort såkorn til politikere, fordi alle burde ha rett til å gjøre hva de vil med egne korn. Intet enkelt selskap burde få rettighetene til fruktene av generasjoners arbeid.

Departementet har angivelig trukket seg fra samtalene om immaterielle rettigheter i forhandlingene med India. Det applauderer vi, men det hjelper lite dersom det betyr at Sveits får styre forhandlingene og at Norge uansett godtar det endelige resultatet. Det at Norge ikke er aktivt inne med krav, betyr ikke nødvendigvis at politikken er endret. Vi håper derimot at den er det.

Norge gjør mye bra. Vi er bl.a. stolte av arbeidet vi gjør med å få WTOs patentregelverk mer i tråd med konvensjonen for biologisk mangfold, og med god grunn. Norge har derimot en lang vei å gå før vi fører en solidarisk handelspolitikk. Spire håper derfor at Norge vil slutte å ratifisere avtaler med krav om UPOV-tilknyttning, og at regjeringen heller jobber aktivt for bred annerkjennelse av bønders rettigheter til såkorn og for at all patent på liv opphører.

Leave a Reply