Skipstransport truer miljøet

I klimadebatten har flytrafikk stadig blitt trukket fram som en stor miljøsynder, og kanskje spesielt fordi det har vært en stor økning det i antall flyreiser vi tar. Flytrafikk er en stor miljøsynder, men vi er nødt til å ha et mer helhetlig perspektiv for å forstå hvordan klimautfordringene må håndteres. Shipping står for eksempel for dobbelt så høye utslipp av CO2 som flytrafikk kan vi lese i The Guardian.

Likevel sier artikkelen at shipping ikke står for mer enn 5% av de globale CO2-utslippene, mens flytrafikk står for ca. 2%. Ingen av tallene er betydelige i det store bildet, men shipping er likevel interessant. Fordi mens vi har hørt mye om hvor fy-fy flytrafikk er, har skipstransport sjelden blitt nevnt som en betydelig kilde til utslipp. Internasjonal handel øker stadig, og med det kommer økende bruk av skipstransport.

Flere studier sier at CO2-utslipp fra maritim sektor er større en tidligere antatt, og at det kan øke med 75% i løpet av 15-20 år. Skjer det, så begynner det virkelig å bli et betydelig problem. Tallene kommer fra artikkelen det er referert til over. Der står det og: “Shipping is responsible for transporting 90% of world trade which has doubled in 25 years.” Herfra er veien kort til å se sammenhengen mellom vårt eget forbruk og hvordan det påvirker CO2-utslipp langt tilbake i produksjonskjeden. Når man hører oppfordringer om å redusere vårt eget forbruk fordi vi lever i et overflodssamfunn eller at vi har en usunn bruk-og-kast kultur, så er det til utslippene lenger bak i produksjonskjeden våre tanker bør gå.

Bør vi da redusere vårt eget forbruk? På den ene siden bidrar forbruket til økonomisk vekst, samtidig skader forbruket miljøet. Dette er et vanskelig spørsmål å svare på, så det får stå åpent. Men som forbrukere bør vi være bevisste i våre valg. Mye informasjon er tilgjengelig i forhold til hvordan varene vi konsumerer er produsert, men det er også en lang vei å gå. I Norge merkes varer som er økologiske og de som er rettferdige. Selv om disse sertifiseringene er omdiskuterte er de gode utgangspunkt for å gjøre bevisste valg som gir mindre miljøskader, og produsenter en betaling de kan leve av.

6 comments on “Skipstransport truer miljøet
  1. Jeg tror det er viktig å tenke på at selv om skipstrafikk genererer større utslipp enn flytrafikk, så ville situasjonen ha vært omvendt hvis vi hadde brukt fly til å transportere alle varene som i dag går på sjøen. Det aller, aller meste transporteres jo sjøveien, og jeg tror ikke denne varetransporten kan unngås. Korn transporteres f eks på kjøl fra verdens store kornlagre, kontainere med klær og tv-er går fra Kina til Europa osv.

    På den lyse siden har IMO nettopp vedtatt bunkerskonvensjonen, og den vil pålegge alle skip fra land som ratifiserer konvensjonen, å legge om fra tungolje til mindre forurensende olje ila 10-15 år. Det kan være en vei å gå.

  2. Ja, jeg mener at vi bør redusere vårt eget forbruk, og at Norge i dag har utviklet seg til et overflodssamfunn der vi har en usunn bruk-og-kast kultur. Men samtidig er det viktig å forstå hvordan forbruket vårt, både av energi og andre produkter, er sterkt sammenvevd med samfunnsstrukturene rundt oss. Hver og en av oss trenger ikke gå rundt med dårlig samvittighet hver gang vi kjøper nye klær eller reiser med fly. Men det er viktig å være bevist på det stadig tilbakevendende dilemmaet at vist alle i verden skulle ha et forbruk på lik linje med oss, ville vi raskt ha gått tom for ressurser, samt forringet både miljø og klima.

    Det blir feil å si at utslipp fra fly- og skipstrafikk ikke er betydelige i den store sammenhengen, dette er nemlig områder der det lett kan bli gjort betydelige utslippskutt. Tenk bare på alle de ¼ fulle flyene som blir sendt rundt omkring i dag. Ofte blir flere fly sendt halvfulle på samme strekning fordi konkurransen mellom flyselskapene blir sett som viktigere enn CO2- utslipp fra flyreiser. Ellers er det også forretningsreiser som står for store deler av utslipp fra flytrafikken, noe som ofte kunne blitt kompensert med video- konferanser eller lignende. Problemet med økende utslipp fra skipstrafikk kommer som følge av større handel med varer som blir transporter mellom land. Slike utslipp er det riktignok vanskeligere å både spore og fange opp direkte; og dette er nok en viktig årsak til at det ikke er nevnt så mye i klima-debatten til nå.

    Problemet er også i hovedsak at utslipp fra internasjonal skips- og flytrafikk ikke blir regnet med i Kyoto-avtalen eller andre internasjonale klimaavtaler i dag. Norge jobber per i dag for å få internasjonal skips- og flytrafikk inn i videre internasjonale forhandlinger, men møter mye motstand på dette punktet. Dette er også et område som Spire mener det er svært viktig å opprettholde presset på!

    Og jo da, forbruk fører jo til økonomisk vekst.. Men kanskje ikke større vekst er det vi trenger i dagens Norge, men heller en stabil økonomi, der miljøet kommer foran behovet for nye duppedingser;)

  3. Gratulerer med blogg. Det er en interaktiv måte å møte medlemmene sine å…

    Jeg veit ikke om jeg gidder å starte de store diskusjonene her Andreas. Men du som jeg vet at hvis myndigheter kan sette en pris på co2 utslipp eller hvilket som helst annet miljøskadelig utslipp, så blir vi kvitt problemene.

    -Jostein

  4. Jostein,

    Siden du henvender deg til meg, så får jeg ta av spirehatten og svare som meg selv…

    Kan la diskusjonen ligge, men setter pris på om du ikke tillegger meg meninger om myndigheter og prising av CO2… Er det en teknikk du har lært på debatt-kurs? 😛

    Andreas

  5. Jeg er ikke helt enig i vinklingen av forbruk. Bruk-og-kast metalitet har faktisk mange fordeler. Tenk bare på hva det betyr for innovasjon og nyskaping at vi kan skrote det gamle, og heller ta i bruk ny teknologi? En PC er i stor grad utdatert etter et par år, selv om den virker perfekt. Utviklingen av nye flatskjermer virker kanskje unødvendig for mange, men teknologien som utvikles er et offentlig gode som på sikt vil hjelpe hele verden. Å hindre mennekser i å bytte ut aldrende apparatur er antakeligvis ikke noen særlig god ide.

    Svensken Fredrik Hæren har kommet med en del interessante synspunkter om teknologiutvikling (http://youtube.com/watch?v=C0jDJ-wsMYI http://youtube.com/watch?v=ohHNONAbheE) og essensen av det han sier har han på humoristisk vis kokt ned til en formel for innovasjon: IDE=p(K+I), altså, antallet nye ideer i verden er en funksjon av antall personer, p, i relasjon til den kunnskap, K, disse personene har, samt den informasjon, I, disse personene har tilgang til.

    Med tanke på at 6,5 mrd – av de totalt ca 106 mrd mennesker som har vært født de siste 200.000 år – for tiden er i live, kan vi trygt si at antallet personer har eksplodert. Videre har verdens befolkning aldri vært så godt utdannet som i dag – kunnskapsnivået har eksplodert i de siste 50 – 100 år. HVa med informasjonstilgang? Den ble revolusjonert først av skrivekunsten for 5000 år siden, senere av Guthenberg for 500 år siden, og nå har vi google, wikipedia, samt en Spireblogg. Informasjonen flyter uhørt enkelt over hele verden.

    Så hva har dette med bruk-og-kast å gjøre? Ganske mye, faktisk. Siden vi nå, etter alle solemerker, kan forvente at antallet nye ideer, innovasjoner, og oppfinnelser vil eksplodere vil det stadig vekk, og i sterkt økende tempo, utvikles nye duppeditter som vil fortrenge gamle duppedatter. Og hvorfor i alle dager skal vi samle på gamle duppedatter når vi i stedet kan kjøpe nye duppeditter og samtidig sørge for at verden går fremover? Det er åpenbart at duppedatter må skrotes for duppeditter.

    Videre kan man argumentere med at utvikling av stadige nye duppeditter legger beslag på stadig knappere ressurser i form av råvarer, og da nærmer man seg min konklusjon. Det er faktisk viktig å kaste ting man ikke bruker lenger, fordi da kan man gjenvinne de råvarene det er laget av, og bruke disse i utviklingen av stadig nye varer og dermed gi sterke insentiver til stadig innovasjon.

    Et fokus på forbruk er kontraproduktivt i denne sammenhengen. Vi trenger et fokus på resirkulering. OG jo mer bruk-og-kast vi baserer oss på, jo sterkere blir de økonomiske insentivene for resirkulering. Dermed kan det hende at relativt små og lett gjennomførbare politiske grep vil ha stor effekt.

    Men er fokus på gjennvinning tilstrekkelig? Nei, jeg tror ikke det. Årsaken er enkel: Gjennvinning er energikrevende. Dessuten, som påpekt, både nye duppeditter og skrotete duppedatter transporteres rundt om i verden, noe som også krever energi. Altså er tilgang på mye og ren energi en forutsetning, og det er her man må sette inn støtet og virkelig satse sin politiske kapital.

    Det er mye viktigere med resirkulering og grønn energi enn redusert forbruk, dessuten er det mye enklere å få til.

  6. Jeg syns både Elisabeth og Tord har svært gode poenger i sine kommentarer. Elisabeth trekker fram at vi må beholde perspektivet på det store bildet og sier: “vist alle i verden skulle ha et forbruk på lik linje med oss, ville vi raskt ha gått tom for ressurser, samt forringet både miljø og klima.”

    Det er jeg helt enig i. Så er det opp til hver ankelt av oss å tenke over hvor vi kanskje kan kutte ned vårt forbruk uten å forringe hva vi subjektivt opplever som livskvalitet. Og der kommer Tords poeng med resirkulering og grønn energi inn i bildet. I innlegget jeg skrev (foreløpig bare meg som har bidratt til Spirebloggen ;)), gikk jeg i en liten felle: Ved å bruke “bruk-og-kast” begrepet fremstår forbruk som vår konsumering av gjenstander. Men forbruk er så mye mer enn det: Gjennom å redusere vår strømbruk, bilbruk, vannbruk og andre enkle grep, bidrar man selvfølgelig til redusert forbruk.

    Jeg tror også at dersom man fokuserer på sparetiltak kan man komme lenger en ved å oppfordre til redusert forbruk av gjenstander. De fleste sparetiltak vil uansett redusere egne utgifter, og det kan for mange være et bedre insentiv enn miljøhensyn.

    -Andreas Viken Førster

Leave a Reply