Gamle grønnsaker er godt for framtida

I debatten rundt matsikkerhet i sør står biologisk mangfold og genmodifikasjon sentralt. Men også i Norge svekkes det biologiske mangfoldet som resultat av en mer ensrettet matproduksjon. Hvor får man for eksempel tak i siersløk eller jordskokk? Ikke i grønnsaksdisken til sjappa på hjørnet.

Men om du tar en prat med Stephen Barstow så kan det hende du får hjelp. Han er koordinator for “Planteklubb for grønnsaker, potet og urter”. På Aftenposten sine nettsider kan du lese om hvordan han bidrar til å bevare det biologiske mangfoldet her i landet ved å ta vare på “gamle” grønnsaker. Og denne jobben er viktig. Hvem visste vel følgende om kål: “For eksempel hadde kål tidligere en bitrere smak som skyldtes innhold av glukosinolater. Disse stoffene ble etter hvert foredlet bort, og vi har nå kålsorter med bedre smak,” sier seniorrådgiver Åsmund Asdal ved Genressurssenteret til Aftenposten.

Kanskje ble kålen bedre etter at den bitre smaken ble luket bort. Men glukosinolatene som det er snakk om her er interessante. Som det skrives i artikkelen har noen “typer glukosinolater positiv effekt i å aktivere kroppens forsvarsmekanismer. Studier har også antydet god effekt mot visse typer kreft.”

Dette viser at trusselen mot biologisk mangfold er ikke bare en problemstilling som gjelder land i sør. Dette er et lokalt problem som krever en global tilnærming. Enten det er rissorter i Asia, eller kålhoder i Norge så kommer vi i Spire til å jobbe for at det biologiske mangfoldet består slik at fremtidige generasjoner også får nyte godt av det vi har i dag.

Leave a Reply