Hvem vet hva bærekraftig utvikling egentlig innebærer?

Her om dagen leste jeg en kronikk av Erling Holden og Kristin Linderud på forskning.no som handlet om det omdiskuterte og vage uttrykket “bærekraftig utvikling”, som til tross for sitt omstridte navn (noen mener jo at “bærekraftig” og “utvikling” er to motstridende ord og ikke gir mening sammen) er et velbrukt og populært begrep. I Spire er vi selvsagt opptatt av bærekraftig utvikling. Nå er vi i ferd med å utarbeide neste års kampanje om framtidsombud, og bærekraftig utvikling er akkurat det framtidsombudet skal jobbe for.

At bærekraftig utvikling er viktig ser det ut til å være bred konsensus om, ikke bare den norske regjering, men FN, Verdensbanken, G20, så og si “hele verden” mener at utvikling må være bærekraftig! Men hva slags innhold har begrepet?

Det kom tydelig fram på Rio+20-konferansen at det er stor uenighet om hva som er viktig for å få til bærekraftig utvikling, og i følge Holden og Linderud var det ikke engang klarhet rundt dette i 1987 da Brundtland kommisjonen lanserte rapporten “Vår Felles Framtid” og bærekraftig utvikling ble et kjent begrep.

Image

“Vår Felles Framtid”, rapporten som for 25 år siden lanserte begrepet “bærekraftig utvikling”

I følge rapporten handler bærekraftig utvikling om å “sikre langsiktig økologisk bærekraft, dekke det grunnleggende behovet for alle verdens innbyggere, jobbe for rettferdighet mellom de som lever i dag og bidra til rettferdighet for fremtidige generasjoner.” (Holden og Linderud, 2012) Bærekraftig utvikling skal ivareta dagens behov uten å ødelegge mulighetene for kommende generasjoner. Alle er enige i at dette høres fint og flott ut, det man imidlertid er uenig om er hva som skal prioriteres for å oppnå bærekraftig utvikling. Veien til målet.

I Norge er det finansministeren som har ansvaret for å håndtere regjeringens arbeid for bærekraftig utvikling, for meg virker dette underlig, for jeg tror ikke bærekraftig utvikling nødvendigvis springer ut fra økonomisk vekst. Men her er nok finansministeren og jeg uenige, på samme måte som f.eks. G77 og EU var uenige i utviklingsstrategier under Rio+20. For å sitere Holden og Linderud har bærekraftig utvikling blitt “en ønskeliste som skal omfatte alt – og dermed ingenting”. Og det er et problem. for hensikten er god og veldg nødvendig.

Image

Er det virkelig finansminister Sigbjørn Johnsen som vet best hva bærekraftig utvikling innebærer?

Framtidsombudet vil få en krevende jobb med å arbeide for at norsk politikk er og forblir bærekraftig. Men kanskje den viktigste oppgaven framtidsombudet vil ha er å gi bærekraftig utvikling innhold og definere for folk, ikke minst for politikere og beslutningstakere, hva det innebærer. I kaoset av aktører med forskjellige meninger og agendaer er det akkurat en uavhegig institusjon med kvalifikasjon og mandat til å tenke langsiktig vi trenger. Hensikten er å få bedre samhandling i norsk og internasjonal politikk og ikke minst en bedre framtid for alle.

– Siv Maren Sandnæs (kampanjeleder)

PS: Kampanjen for framtidsombud søker i disse dager forfatter til en rapport om framtidsombudet, denne rapporten vil legge grunnlaget for kampanjen og lobby- og informasjonsarbeid videre. Utlysning finner du her.

3 comments on “Hvem vet hva bærekraftig utvikling egentlig innebærer?
  1. Hei,
    jeg er enig i at bærekraft-begrepet er problematisk fordi det gir lite retning og prioritering. Når alle er enig i overbygningen (som betyr alt og ingenting) så skaper ikke begrepet noen “plattform” å ta sats fra når en skal lage strategier for hva som skal endres når. Så det valget en har da er å enten forsøke å fylle begrepet med noe mer konkret innhold eller å finne andre normative begreper/visjoner som en står mer fritt til å dra i og forme selv. Jeg er faktisk tilhenger av det siste, fordi så mange har jobbet så lenge med å utvanne og strømlinjeforme bærekraft-begrepet at det blir en svært tung jobb å “politisere” det igjen. Så blir spørsmålet – hva er alternativet?

    Den sosiale bevegelsen som jeg tror mest på i dag er transition towns, som på en helhetlig måte tilnærmer seg hvordan vi kan løsrive oss fra fossil energi og skape lokal-samfunn som tar vare på både mennesker og miljø. Den internasjonale dimensjonen er imidlertid ikke det som er sterkest utviklet her og fokuset ligger mye på vestlige land/Europa. Men ideologisk sett så represeenterer en slik dreining mot lokalisering en motpol mot ideen om at en global økonomi er det eneste saliggjørende for å sikre velferden til verdens folk. Det betyr ikke at vi i den utviklede verden skal “dra opp stigen” etter oss, men er starten på en dypere erkjennelse at en langsiktig holdbar utvikling forutsetter en tettere forståelse og utnyttelse av lokale ressurser, framfor å basere oss fullt og helt på globale verdikjeder som både bruker enorme mengder energi, virker fremmedgjørende på koblingen mellom produsent og forbruker og er svært sårbare i en verden som står foran store økologiske og sosiale omveltninger.

    Vi har ikke den store, samlende framtidsvisjonen som peker fram mot et langsiktig holdbart samfunn i dag, men jeg tror i alle fall at den visjonen ikke er bærekraftig utvikling. Derfor vil jeg oppmuntre SPIRE til å ta del i dette arbeidet med å kartlegge hva som finnes allerede og å drømme fram ideer om framtidssamfunnet som ikke forutsetter en økonomisk vekst og en sterkt globalisert økonomi som ødelegger både natur og lokalsamfunn over hele kloden.

  2. Prøvde en gang å utfordrer FinD på om det var en GroHB-definisjon som ligger bak “bærekraftig” i kommunelovas formåls-§. Henvist fra kommunaldept… Ikke særlig klart svar. Tror ikke de visste hva den innebærer. Kan se om jeg kan finne att de epostene om ønskelig. Utgpkt var forvaltningsrevisjon av kommuneregnsk og min smule irritasjon over at revisor tolket BK som positiv balanse på bunnlinja.

    Må ellers legges tilat Wikipediaartiklene, både no og eng, er ganske fyldestgjørende.

    Men økonomene legger jo Carlo Aalls antidefinisjon til grunn: “Berre kraftig utvikling”.

    • Hei Carl!
      Vi Driver nå å skriver en rapport som skal utrede for behovet for et framtidsombud i Norge. I dne forbindelse prøver vi å få klarhet i finansdepartementets forståelse av bærekraftig utvikling og ikke minst hvorfor det er finansdepartementet som sitter med dette ansvaret. Hadde vært veldig fint om vi kunne fått se de epostene du nevner over her!

Leave a Reply